Avansert søk

23339 treff

Bokmålsordboka 23211 oppslagsord

en 1

pronomen

Opphav

trolig etter lavtysk; av en (2

Betydning og bruk

  1. noen, en viss
    Eksempel
    • det var en som spurte etter deg
  2. Eksempel
    • en kan aldri vite;
    • en ble enig om å utsette saken;
    • en skal ikke tro alt en hører

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med en gang
    straks
  • med ett
    plutselig
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

en 3

determinativ kvantor

Opphav

samme opphav som en (2

Betydning og bruk

brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar eller lignende
Eksempel
  • ei geit, en katt og et esel;
  • et langt, hvitt hus;
  • løpe som en gal;
  • en ny Ibsen;
  • jeg leter etter en lege

en 4

adverb

Opphav

samme opphav som en (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • en tre timers tid;
  • for en sju, åtte år siden

ene 3

verb

Opphav

jamfør tysk einen; av en (2

Betydning og bruk

gjøre enige;
forene;
jamfør enes
Eksempel
  • nemnda klarte ikke å ene partene

utfor 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør super-G;
fartspreget alpin skiøvelse som kjøres i en avmerket løype med høydeforskjell på opptil 1100 m
Eksempel
  • vinne utfor i årets NM;
  • bli nummer tre i utfor

masse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller annet materiale
    Eksempel
    • træ tråd i nålen;
    • spinne en tråd av ull
  2. sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
    jamfør rød tråd
    Eksempel
    • trekke tråder mellom ulike epoker;
    • det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget
  3. nettsted, chat eller annet digitalt forum der en kan diskutere et særskilt emne;
    Eksempel
    • sjefen opprettet en felles tråd for idémyldring;
    • saken ble heftig diskutert i en lengre tråd på kjendisens egen profil

Faste uttrykk

  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnere;
    promiskuøs
  • løs tråd
    uoppklart omstendighet eller spor
    • drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
    • etterforskningen har mange løse tråder
  • miste tråden
    gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
    • miste tråden i foredraget
  • på tråden
    i andre enden i en telefonsamtale
    • ha farfar på tråden
  • samle trådene
    sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
    • samle trådene i etterforskningen;
    • nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    begynne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden fra forrige møte;
    • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • uten en tråd
    helt naken

kløft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

  1. sted der noe kløyver seg og lager vinkel
    Eksempel
    • en kløft i treverket
  2. synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brystene
  3. bratt og langsgående fordypning i terrenget;
    Eksempel
    • elva fosset dypt nede i en kløft;
    • følge en kløft mellom fjellene;
    • en kløft i bergveggen
  4. i overført betydning: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
    Eksempel
    • kløfta mellom de rike og de fattige blir større;
    • en kløft mellom tro og viten
  5. del av løk;
    Eksempel
    • to kløfter hvitløk

megabyte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i edb: enhet for datamengder, 1024 kilobyte (kB) eller 1 048 576 byte, symbol MB
Eksempel
  • en PC med et minne på 64 megabyte

Nynorskordboka 128 oppslagsord

trylleformel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

formel (1) en bruker når en tryller;
Døme
  • ho brukte trylleformelen ‘sesam, lukk deg opp’

sofahyggje, sofahygge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stund der ein slappar av i sofaen, ofte framfor tv-en og med god mat og drikke
Døme
  • eg vel heller sofahyggje enn skiturar i påska

TV, tv

substantiv hankjønn

Uttale

teˋve

Opphav

forkorting for televisjon

Tyding og bruk

  1. elektrisk system for overføring av (levande) bilete (med lyd) over lengre avstandar;
    Døme
    • sende noko på tv
  2. institusjon som driv med tv (1);
  3. fjernsynssending, tv-program
    Døme
    • ho var på tv i går
  4. fjernsynsmottakar
    Døme
    • kjøpe tv;
    • slå av tv-en;
    • farge-tv

skiveutgliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at en av skivene av brusk i ryggsøylen kommer ut av stilling og presser på nerver og liknande i ryggmargen;

sekstenårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 16 år
    Døme
    • ein sekstenårig periode;
    • 16-årige tradisjonar
  2. som er 16 år gammal;
    Døme
    • en sekstenårig mopedist;
    • 16-årige jenter

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Døme
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    • gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    • straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    • redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    • om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut

treffsikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er god til å råke det ein siktar på;
    Døme
    • ein treffsikker skyttar
  2. som gjev ei overtydande framstilling;
    Døme
    • en treffsikker replikk;
    • kritikken er treffsikker
  3. som oppnår det ein har til føremål
    Døme
    • treffsikker politikk;
    • bruke ein treffsikker metode

hal 2

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt

knele

knela

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kne

Tyding og bruk

  1. gå ned på eitt eller begge kne(a);
    Døme
    • knele ved altaret
  2. gje etter for slitasje eller belasting
    Døme
    • pc-en knelte

tikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje eigenleg lydord

Tyding og bruk

  1. lett slag eller støyt
  2. Døme
    • leike tikk(en)