Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
205 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

elv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt elfr

Betydning og bruk

  1. naturlig strøm av vann som renner i et far til havet eller til en innsjø, eller som renner sammen med en annen elv
    Eksempel
    • elver og bekker;
    • de krysset elva;
    • elva gikk over sine bredder;
    • padle nedover elva;
    • Glomma er Norges lengste elv
  2. i overført betydning: noe som strømmer;
    Eksempel
    • en elv av blod;
    • glemselens elv
Artikkelside

elv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt alfr

Betydning og bruk

Artikkelside

legge i rør

Betydning og bruk

utnytte vannet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å bygge vannkraftverk;
Se: rør
Artikkelside

flomme over

Betydning og bruk

være så full at væske renner over kanten på beholder, elv eller lignende;
være eller bli oversvømt;
Se: flomme
Eksempel
  • begeret flommer over;
  • veiene flommer over
Artikkelside

demme opp

Betydning og bruk

Se: demme
  1. stenge eller regulere elv, vann eller lignende
    Eksempel
    • demme opp en bekk;
    • demme opp for vannet
  2. Eksempel
    • demme opp for den økende kriminaliteten;
    • de prøvde å demme opp for de synkende prisene
Artikkelside

sving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge (2; jamfør sving (2

Betydning og bruk

  1. svingende bevegelse
    Eksempel
    • gjøre en sving med armen;
    • bokseren slo en høyre sving
  2. krumning på linje, elv, vei eller lignende;
    Eksempel
    • veien har mange brå svinger;
    • kjøre en sving utenom
  3. kort tur eller runde;
    Eksempel
    • han gjorde en sving bort til bordet;
    • en sving hjem for å få seg litt mat
  4. fart, framdrift
    Eksempel
    • de har fått sving på sakene

Faste uttrykk

  • henge med i svingene
    klare å følge med (i en utvikling eller i noe som hender);
    henge med
  • i sving
    i aktivitet eller virksomhet;
    jamfør i gang
    • boka setter fantasien i sving;
    • de var i full sving med arbeidet;
    • sette seg i sving med noe
Artikkelside

sluse 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin exclusa, av excludere ‘stenge ute’

Betydning og bruk

  1. byggverk i elv eller kanal med flere slusekamre som gjør det mulig å heve eller senke fartøy fra ett vannivå til et annet
  3. luke i demning
    Eksempel
    • stenge slusene
  4. gjennomgang (2) med to dører
    Eksempel
    • det bør være sluse mellom wc og oppholdsrommene

Faste uttrykk

  • åpne alle sluser
    la strømme fritt
    • himmelen åpnet alle sluser
Artikkelside

rør 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt reyrr

Betydning og bruk

  1. lang og hul sylinderformet gjenstand
    Eksempel
    • røret er tett;
    • gassen skal transporteres i rør
  2. (del av) plante med lang, hul stilk;

Faste uttrykk

  • legge i rør
    utnytte vannet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å bygge vannkraftverk
  • legge på røret
    avslutte en telefonsamtale
Artikkelside

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Betydning og bruk

  1. bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
    Eksempel
    • skinka hang på en krok;
    • en båtshake med krok i enden;
    • døra var stengt med en diger krok;
    • en line på 200 kroker
  2. bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
    Eksempel
    • stien gikk i kroker og svinger
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgjemt sted;
    hjørne
    Eksempel
    • en bortgjemt krok;
    • gjøre ordentlig rent i krokene;
    • sitte borte i en krok
  5. person som vekker medynk
    Eksempel
    • gutten var en blek liten krok;
    • en gammel krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengt opp i en krok
    bli satt til veggs i en diskusjon
  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
  • få noen på kroken
    få noen til å bli engasjert;
    få noen til kjæreste
    • forfatteren fikk leseren på kroken fra første side;
    • endelig fikk hun ham på kroken
  • hviske i krokene
    snakke sammen i hemmelighet;
    sladre
  • krik og krok
    • buktninger, svinger
      • veien går i krik og krok
    • alle tenkelig steder
      • hver eneste krik og krok skal utforskes;
      • gjøre rent i alle kriker og kroker
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det
Artikkelside

kne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kné

Betydning og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Eksempel
    • få skrubbsår på et kne;
    • ha smerter i kneet;
    • krabbe på hender og knær;
    • være mo i knærne;
    • ligge på kne i gresset
  2. framside av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Eksempel
    • sitte på kneet til moren
  3. del av bukse som dekker kne (1);
    utposing på buksebein
    Eksempel
    • bukse med hull på kneet;
    • det ble fort knær i de nye buksene mine
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelbøyd del av noe;
    Eksempel
    • kne på vannrør
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og lignende;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • falle på kne
    knele
    • falle på kne foran alteret
  • i kne
    med minst ett av knærne mot underlaget
    • sige i kne;
    • hun sank i kne
  • ikke nå/rekke til knærne
    ikke kunne måle seg med
    • hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil;
    • den nye ministeren rekker ikke den gamle til knærne når det gjelder popularitet
  • komme/være på knærne
    bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
    • hun kom på knærne og ønsket hjelp;
    • bransjen er helt på knærne
  • skjelve i knærne
    være redd
  • stå på kne
    ha ett eller begge knærne mot et underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i snø;
      • rekke til knes
    • helt, fullstendig
      • stå til knes i problemer
  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
  • være på knærne etter noen
    være forelsket i noen
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

elv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt elfr

Tyding og bruk

  1. stor, naturleg vasstraum i lendet
    Døme
    • elvar og bekker;
    • falle i elva;
    • leggje elva i røyr
  2. i overført tyding: noko som strøymer;
    Døme
    • ei elv av olje
Artikkelside

elv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt alfr

Tyding og bruk

Artikkelside

sløe

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som norrønt slǿða ‘kjole, kjortel med slep og lange ermar’

Tyding og bruk

fiskereiskap som stengjer heilt eller delvis ei elv og fangar fisken som kjem nedover med straumen
Artikkelside

stad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stø (1

Tyding og bruk

skråning eller strand ned mot elv;
Artikkelside

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko
Artikkelside

å 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne blomstrane;
    • vatne marka, plenen, åkeren
    • bløyte, leggje i vatn
      • vatne (ut) salt kjøt
    • i overført tyding:
      • eit utvatna emne – eit emne som har vore drøfta i det uendelege
  2. gje vatn;
    Døme
    • vatne krøtera
  3. om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
    Døme
    • det vatnar;
    • fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

  • vatne treverk
    væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping
Artikkelside

sving

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge

Tyding og bruk

  1. rørsle som går i ring eller i boge
    Døme
    • gjere ein sving med armen
  2. bøyg på linje, elv, veg eller liknande;
    Døme
    • vegen har mange brå svingar;
    • køyre ein sving utanom
  3. liten tur eller runde;
    Døme
    • ho gjorde ein sving bortover golvet;
    • han skal ein sving heimom
  4. fart, framdrift
    Døme
    • dei fekk sving på sakene

Faste uttrykk

  • henge med i svingane
    klare å følgje med (i ei utvikling eller i noko som hender);
    henge med
  • i sving
    i aktivitet eller verksemd
    • boka set fantasien i sving;
    • dei er i full sving med oppgåva
Artikkelside

sluse 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin exclusa, av excludere ‘stengje ute’

Tyding og bruk

  1. byggverk i ei elv eller ein kanal med fleire slusekammer som gjer det mogleg å heve eller senke eit fartøy frå éi vasshøgd til ei anna
  3. luke i ei demning
    Døme
    • stengje slusene
  4. gjennomgang (2) med dør i kvar ende

Faste uttrykk

  • opne alle sluser
    la strøyme fritt
    • himmelen har opna alle sluser
Artikkelside

røyr 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt reyrr

Tyding og bruk

  1. lang og hol sylinderforma gjenstand
    Døme
    • leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket;
    • is og snø tettar røyra under vegen
  2. (del av) plante med lang, hol stilk;
    Døme
    • skjere røyr til å blåse erter i

Faste uttrykk

  • leggje i røyr
    nytte vatnet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å byggje vasskraftverk
  • leggje på røyret
    slutte ei telefonsamtale
Artikkelside
Side 1 av 11