Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18625 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
stable på beina
Betydning og bruk
få i stand, ordne til
;
Se:
stable
Eksempel
stable en ny regjering på beina
;
de stablet et fotballag på beina i ein fart
Artikkelside
stable
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stabel
Betydning og bruk
legge opp (like ting) i en ordnet haug
;
legge i
stabel
(1)
;
lø
Eksempel
stable
murstein
;
veden var
stablet
opp i skjulet
Faste uttrykk
stable på beina
få i stand, ordne til
stable en ny regjering på beina
;
de stablet et fotballag på beina i ein fart
stable seg
reise seg ustøtt og langsomt
jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling
;
han klarte ikke stable seg på beina
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
utbedre
veien
;
stikke ut, anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat, offentlig
vei
;
hullet
vei
;
asfaltert
vei
sisteledd i ord som
gangvei
grusvei
gårdsvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
gå ute i
veien
;
gå ut i
veien
i
sammensetninger
om kanaler i kroppen:
fordøyelses
veiene
, luft
veiene
ofte
i overført betydning
: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
ha bare tida og
veien
–
se
tid
;
hun er tre måneder på
vei
–
gravid i tredje måned
;
være på
vei
inn i, ut av politikken
;
være langt på
vei
enige
;
hva er i
veien
?
–
hva står på?
legge hindringer i
veien
–
lage hindringer
;
oppleve noe på
veien
hjem
;
være på
vei
til skolen
sisteledd i ord som
hjemvei
skolevei
retning
,
lei
(
1
I)
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
;
en gate med trafikk begge
veier
, bare én
vei
strekning
Eksempel
den korteste
veien
mellom to punkter er den rette linjen
;
ha lang
vei
til skolen
rom, plass for passasje
av
vei
(en)!
bane seg
vei
gjennom folkemengden
måte
(
1
I)
Eksempel
kles
vei
, mat
vei
;
ad lovlig
vei
Faste uttrykk
gjøre/lage vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
gå i veien
være til hinder
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
ikke gå av veien for
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være ein god idé
;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien
;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
komme til veis ende
nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
rydde av veien
fjerne, ta livet av
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
stå i veien for
hindre (noen) i å komme fram
ta på vei
bli sint
;
fare opp
han tar på vei for ingenting
;
ikke ta slik på vei
Artikkelside
enhver
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
ein jeder
Betydning og bruk
hver enkelt
;
alle
;
hvem som helst
;
hvilken som helst
Eksempel
bak ethvert menneske befinner det seg en historie
;
enhver som har satt seg inn i saken vet at …
;
enhver
er seg selv nærmest
;
ethvert land er forpliktet til å forsvare sine grenser
;
dette fjerner enhver tvil
;
nekte enhver befatning med saken
;
ethvert forsøk på oppstand blir slått ned
Faste uttrykk
alle og enhver
absolutt alle
for enhver pris
uavhengig av konsekvensene
for enhver smak
med så variert sammensetning at absolutt alle kan finne noe de liker
til enhver tid
bestandig
Artikkelside
Nynorskordboka
18620
oppslagsord
ein
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
nokon
,
einkvan
Døme
det står ein ute
;
kvar og ein
;
kva for ein av dei?
folk (reint allment), menneske
Døme
ein skal ikkje tru alt ein høyrer
;
ein ventar mykje folk til festen
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
ein
4
IV
,
ei
1
I
adverb
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
om lag
, noko slikt som
Døme
ein fem–seks mil
Artikkelside
eine
3
III
eina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
einen
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere samde
;
sameine
;
jamfør
einast
(
2
II)
Døme
dei eina politiske krefter med andre parti
Artikkelside
skumme
skumma
verb
Vis bøying
Opphav
av
skum
(
1
I)
Tyding og bruk
lage skum
;
frode
(
2
II)
Døme
såpe skummar dårleg i hardt vatn
;
ølet skumma i glaset
;
elva skumma gjennom gjelet
brukt som adjektiv:
ein skummande halvliter
brukt som adverb:
hesten var skummande sveitt
skumlese
Døme
skumme gjennom boka
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
skumme inn
tene grovt
dei skummar inn fortenesta
skumme mjølk
ta fløyten av mjølk
;
jamfør
skummamjølk
Artikkelside
skum
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘dekkjande lag’
Tyding og bruk
samling av luftblærer som lagar seg på væske som er i sterk rørsle
Døme
skummet frå ein foss
lag med luftfylte blærer av såpe
;
jamfør
såpeskum
frode
(
1
I)
Døme
skummet stod ut av kjeften på han
masse av luftfylte blærer som blir brukt til å sløkkje brann med
Døme
sløkkje ein brann med skum
Artikkelside
skulke
skulka
verb
Vis bøying
Opphav
av
skule
(
3
III)
Tyding og bruk
vere borte frå arbeidet
eller
skulen utan lovleg grunn
;
skofte
Døme
skulke skulen
;
skulke ein time
Artikkelside
skikkeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg
(1)
,
sømeleg
Døme
skikkelege
folk
brukt som
adverb
:
fare
skikkeleg
åt
som det skal vere
;
god
eller
stor nok
Døme
ein
skikkeleg
gard
;
få skikkeleg løn
brukt som adverb: veldig, særs
Døme
ein skikkeleg bra innsats
;
dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside
katalog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg frå
gresk
‘oppteljing’, av
kata
‘ned’ og
legein
‘telje’
Tyding og bruk
systematisk oversikt over
til dømes
namn, bøker, gjenstandar, varer
;
liste
(
1
I)
,
register
(1)
Døme
ein katalog over alle manuskripta i samlinga
;
dei valde klede frå ein katalog
som etterledd i ord som
auksjonskatalog
telefonkatalog
varekatalog
i
overført tyding
: samling av typiske døme innan eit område
Døme
ein katalog over aktuelle diskusjonstema
;
rullebladet hennar var ein katalog over brotsverk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1862
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100