Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt dygð femininum, samme opprinnelse som dygd; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap
    Eksempel
    • måtehold er en dyd;
    • dyder og laster;
    • kristne dyder
  2. det å ikke ha hatt samleie
  3. vilje til god moral

Faste uttrykk

  • en dyd av nødvendighet
    tvingende nødvendig
  • miste dyden
    • ha samleie for første gang
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    • miste uskylden
      • sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
  • sant for dyden!
Artikkelside

miste dyden

Betydning og bruk

Se: dyd
  1. ha samleie for første gang
    Eksempel
    • gå inn for å miste dyden på neste fest
  2. miste uskylden
    Eksempel
    • sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
Artikkelside

en dyd av nødvendighet

Betydning og bruk

tvingende nødvendig;
Se: dyd
Artikkelside

udyd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dyd

Betydning og bruk

upassende oppførsel eller karaktertrekk;
Eksempel
  • være kjent for sine udyder
Artikkelside

sant for dyden!

Betydning og bruk

Artikkelside

dydsiret

adjektiv

Opphav

‘siret, dvs. pyntet, med dyd’

Betydning og bruk

Artikkelside

hoveddyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært viktig eller betydningsfull dyd (1);
jamfør kardinaldyd
Artikkelside

nøysomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være nøysom
Eksempel
  • nøysomhet er en dyd
Artikkelside

kardinaldyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særlig viktig dyd (1)
Artikkelside

dygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap;
    Eksempel
    • det er en dygd å være hjelpsom
  2. vilje til god moral;
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt dygð femininum, same opphav som dygd; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • det er ein dyd å vere hjelpsam;
    • dydar og laster;
    • kristne dydar
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ein dyd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dyden
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dyden
  • sant for dyden!
Artikkelside

dygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • sparsemd er ei dygd;
    • dei kristne dygdene;
    • den største av alle dygder
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ei dygd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dygda
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dygda på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dygda
Artikkelside

udyd

substantiv hankjønn

udygd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør dyd

Tyding og bruk

usømeleg framferd eller karakterdrag;
Døme
  • alle har sine udyder
Artikkelside

ein dyd av nødvendigheit

Tyding og bruk

tvingande nødvendig;
Sjå: dyd
Artikkelside

miste dyden

Tyding og bruk

Sjå: dyd
  1. ha samleie for første gong
    Døme
    • gå inn for å miste dyden på neste fest
  2. miste uskulda
    Døme
    • Noreg har mista dyden
Artikkelside

sant for dyden!

Tyding og bruk

Artikkelside

kardinaldyd

substantiv hankjønn

kardinaldygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særleg viktig dyd (1)
  2. i teologi: dei einskilte hovuddydane tru (1, 1), håp (1) og kjærleik (3)
  3. i filosofi: dyd (1) som høyrer til hovuddydane klokskap, mot (1, 1), måtehald og rettferd
Artikkelside

hovuddyd

substantiv hankjønn

hovuddygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

svært viktig dyd (1) som har mykje å seie;
jamfør kardinaldyd
Artikkelside

duge

duga

verb

Opphav

norrønt duga; samanheng med dyd og dyktig

Tyding og bruk

  1. vere brukande, gagne;
    Døme
    • dette duger ikkje stort
    • treet duger ikkje til vyrke
  2. vere flink eller sterk nok, vere før (1, 1)
    Døme
    • duge til jobben
  3. Døme
    • han dugde ikkje teie lenger
Artikkelside
Side 1 av 2