Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

dirre

verb

Opphav

av darre

Betydning og bruk

være i skjelvende bevegelse (på det samme stedet);
vibrere, skjelve
Eksempel
  • dirre av sinne;
  • neseborene dirret;
  • lufta dirret over den varme asfalten
  • brukt som adjektiv
    • dirrende hete;
    • snakke med dirrende stemme;
    • en dirrende pekefinger
Artikkelside

skjelving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skjelve eller dirre;
Eksempel
  • det gikk en skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvingen i stemmen var nesten uhørlig;
  • skjelvinger i jordskorpa
Artikkelside

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • få skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside

vibrere

verb

Opphav

av latin vibrare

Betydning og bruk

svinge fram og tilbake i små dirrende bevegelser;
dirre, skjelve
Eksempel
  • telefontrådene vibrerte i kulda;
  • kjenne hvordan nervene vibrerer
Artikkelside

tremulere

verb

Opphav

fra italiensk ‘dirre, skjelve’; jamfør tremolo

Betydning og bruk

i musikk: frambringe tremulanter;
synge eller spille med tremulanter
Artikkelside

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse
Artikkelside

darre

verb

Opphav

av germansk rot ‘riste’; jamfør norrønt darr ‘kastespyd’

Betydning og bruk

vibrere ukontrollert;
Eksempel
  • darre av skrekk
Artikkelside

dirring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dirre;
Eksempel
  • kjenne dirring i fiskesnøret;
  • dirring i fingrene av for mye kaffe;
  • hun talte med litt dirring i stemmen
Artikkelside

dirr

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med dirre

Betydning og bruk

Eksempel
  • et dirr fra mobiltelefonen;
  • med dirr i stemmen
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

dirre

dirra

verb

Opphav

av darre

Tyding og bruk

vere i skjelvande rørsle (på same staden);
vibrere, skjelve
Døme
  • dirre av sinne;
  • lufta dirra over den varme asfalten
  • brukt som adjektiv
    • dirrande bjørkelauv;
    • ein dirrande tone;
    • peike med ein dirrande finger;
    • dirrande varme sommardagar
Artikkelside

skjelving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skjelve eller dirre;
Døme
  • det gjekk ei skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg;
  • skjelvingar i jordskorpa
Artikkelside

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside

firre

firra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

røre seg (fort);
drive, skunde (på)

Faste uttrykk

  • firre på
    drive på (hardt)
Artikkelside

vibrere

vibrera

verb

Opphav

av latin vibrare

Tyding og bruk

svinge att og fram i små dirrande rørsler;
dirre, skjelve
Døme
  • telefontrådane vibrerte i kulda;
  • kjenne korleis nervane vibrerer
Artikkelside

tremulere

tremulera

verb

Opphav

frå italiensk ‘dirre, skjelve’; jamfør tremolo

Tyding og bruk

i musikk: lage tremulantar;
syngje eller spele med tremulantar
Artikkelside

blakre

blakra

verb

Opphav

norrønt blakra

Tyding og bruk

  1. om loge, lys: brenne uroleg, loge, glimte
  2. om lauv, flagg og liknande: røre seg snøgt att og fram;
Artikkelside

disse 2

dissa

verb

Opphav

truleg samanheng med dirre

Tyding og bruk

  1. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Døme
    • magen dissar
  2. setje i huskande rørsle
    Døme
    • disse barnet
  3. gynge opp og ned eller att og fram i ei disse (1;
    Døme
    • ungane liker å disse
Artikkelside

dirr

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dirre

Tyding og bruk

Døme
  • ein dirr i skjenegangen;
  • han hadde ein liten dirr i røysta
Artikkelside
Side 1 av 2