Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
153 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

die 2

verb

Opphav

fra germansk; beslektet med gresk thele ‘brystvorte’

Betydning og bruk

  1. suge melk av bryst;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gi bryst;
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Betydning og bruk

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Eksempel
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt? – holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Eksempel
    • ditt fjols!
    • din tufs!
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie
Artikkelside

gjensidig

adjektiv

Uttale

jeˋnsidi; jensiˊdi

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som gjelder to eller flere parter i forhold til hverandre
Eksempel
  • det er gjensidig respekt mellom dem;
  • den gjensidige tilliten er viktig

Faste uttrykk

  • gjensidig testament
    det at flere personer i samme dokument oppretter testament til fordel for hverandre
    • samboere må tegne gjensidig testament for å få arv
Artikkelside

stikke nesa i noe

Betydning og bruk

blande seg opp i noe som ikke angår en;
Se: nese
Eksempel
  • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
  • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
Artikkelside

uryddig

adjektiv

Uttale

også urydˊdi

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha det uryddig hjemme;
  • en uryddig tankegang
Artikkelside

unødig

adjektiv

Uttale

også unøˊdi

Betydning og bruk

Eksempel
  • unødig engstelse
Artikkelside

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk sola (di cambio); av solo (2

Betydning og bruk

veksel som bare er utstedt i ett eksemplar
Artikkelside

splendid

adjektiv

Uttale

også uttale -diˊd

Opphav

engelsk, eller fransk; fra latin av splendere ‘stråle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en splendid middag, forestilling
Artikkelside

indie 1

adjektiv

Uttale

inˊdi

Betydning og bruk

som er frittstående og ikke knyttet til store kommersielle selskaper
Eksempel
  • en skikkelig kul indie bokhandel
Artikkelside

Nynorskordboka 103 oppslagsord

dess 3, di

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. jamfør jo (2
    Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside

di 1

subjunksjon

Opphav

norrønt þ(v)í; opphavleg dativ av det (2

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
Døme
  • di dei kom for seint, fekk dei ikkje plass
Artikkelside

di 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1

Tyding og bruk

Døme
  • det var di dei ikkje ville vere her
Artikkelside

die 2

dia

verb

Opphav

frå germansk; samanheng med gresk thele ‘brystvorte’

Tyding og bruk

  1. suge mjølk av mora;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gje bryst;
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þín, þitt, þínir

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
    Døme
    • er dette bilen din?
    • er du på rommet ditt?
    • kva heiter mor di?
    • føresett:
      • det er di eiga skuld
    • føresett med trykk:
      • er det mi eller di bok?
    • som substantiv:
      • hels dine! – familien din e l;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
    Døme
    • din tufs!
Artikkelside

gjensidig

adjektiv

Uttale

jeˋnsidi; jensiˊdi

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjeld to eller fleire partar i høve til kvarandre;
Døme
  • det er gjensidig respekt mellom dei;
  • den gjensidige tilliten er viktig i eit forhald

Faste uttrykk

  • gjensidig testament
    det at fleire personar i same dokument opprettar testament til fordel for kvarandre
    • sambuarar må teikne gjensidig testament for å få arv
Artikkelside

få att

Tyding og bruk

bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort;
Sjå: få
Døme
  • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
  • ho opplever at ho får att for innsatsen
Artikkelside

feie for eiga dør

Tyding og bruk

ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre;
Sjå: dør, feie
Døme
  • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
  • fei for di eiga dør!
Artikkelside

redda av gongongen

Tyding og bruk

Sjå: gongong
  1. i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
    Døme
    • boksaren vart redda av gongongen
  2. i overført tyding: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
    Døme
    • timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen
Artikkelside

femdelt skule

Tyding og bruk

grunnskule med berre fem klasser (av di to klassesteg kan vere samanslegne);
Sjå: femdelt
Artikkelside
Side 1 av 11