Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28137 treff

Bokmålsordboka 13802 oppslagsord

støttespiller, støttespeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. erfaren, dyktig spiller
    Eksempel
    • laget manglet flere av støttespillerne
  2. erfaren, ledende person
    Eksempel
    • partiets støttespiller gjennom mange år
  3. en som støtte (1, 4) noe eller noen
    Eksempel
    • USA og dets støttespillere
Artikkelside

kalle/nevne noe ved dets rette navn

Betydning og bruk

si sin mening rett ut;
Se: navn
Eksempel
  • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
  • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
Artikkelside

kalle en spade for en spade

Betydning og bruk

nevne noe ved dets rette navn;
Se: spade
Artikkelside

det etablerte samfunnet

Betydning og bruk

det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
Artikkelside

sosiologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

vitenskap om det menneskelige samfunn og dets sosiale sammensetning
Artikkelside

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
    Eksempel
    • torvspade, stikkspade;
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. om forskjellige redskaper med blad og skaft
    Eksempel
    • kakespade, smørspade

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    1. på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    2. brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

konsul

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med konsultere

Betydning og bruk

  1. hver av de to høyeste embetsmennene i den romerske republikken
  2. tjenestemann som tar seg av interessene til et land og dets borgere i utlandet
    Eksempel
    • utsendt konsul;
    • ulønnet konsul

Faste uttrykk

  • honorær konsul
    konsul uten faste plikter og lønn
Artikkelside

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv:
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment
Artikkelside

solipsisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, nydanning av solus ‘alene’ og ipse ‘selv’

Betydning og bruk

filosofisk oppfatning som går ut på at jeget og dets bevissthetsinnhold er det eneste som eksisterer
Artikkelside

Nynorskordboka 14335 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av sá ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for det – likevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same
Artikkelside

dimming 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere eller bli uklar, dim (2;
jamfør dimme (2

Faste uttrykk

  • global dimming
    reduksjon av den samla mengda sollys som når fram til jordoverflata
Artikkelside

dimmast

verb

Opphav

av dimme (2

Tyding og bruk

bli dim (2;
mørkne
Døme
  • det dimmest;
  • dagen tok til å dimmast
Artikkelside

dimming 3

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert;
jamfør dimme (4
Artikkelside

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne
Artikkelside

kjølig

adjektiv

Opphav

av kjøl (2, 1)

Tyding og bruk

  1. etter måten kald;
    Døme
    • ein kjølig sommardag;
    • vi får ein kjølig vêrtype dei neste dagane;
    • det er litt kjøligare ute ved kysten
  2. i overført tyding: roleg (4);
    Døme
    • eit kjølig intellekt;
    • få ei kjølig mottaking
    • brukt som adverb
      • vere kjølig vurderande
Artikkelside

smart

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. lur og driven
    Døme
    • ein smart leiar;
    • eit smart påfunn;
    • det gjeld å vere smartare enn motstandaren
  2. fiks, moderne, tiltalande
    Døme
    • ei smart drakt
  3. i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgåver;
    som har funksjonar som ein datamaskin;
    Døme
    • smarte produkt som mobiltelefon og nettbrett;
    • smarte hus har innretningar som kan fjernstyrast
Artikkelside