Avansert søk

26868 treff

Bokmålsordboka 13056 oppslagsord

kalle/nevne noe ved dets rette navn

Betydning og bruk

si sin mening rett ut;
Se: navn
Eksempel
  • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
  • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn

kalle en spade for en spade

Betydning og bruk

nevne noe ved dets rette navn;
Se: spade

det etablerte samfunnet

Betydning og bruk

det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;

sosiologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

vitenskap om det menneskelige samfunn og dets sosiale sammensetning

stjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella betydning 4 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fjernt himmellegeme som er synlig som en lysende prikk
    Eksempel
    • fiksstjerne, morgenstjerne;
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne;
    • være født under en lykkelig stjerneetter den oppfatning at stjernenes stilling i det øyeblikk et menneske ble født, var bestemmende for dets skjebne
    • noe som står lysende for ens tanke
      • tenne håpets stjerne
  2. lysende, flimrende glimt
    Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna;
    • campingplassen har tre stjernerbrukt for å angi en bestemt standard ; jamfør -stjerners
  4. berømt person
    Eksempel
    • en stjerne på vitenskapens himmel;
    • en ny stjerne i langrennssporet;
    • filmstjerne, idrettsstjerne, popstjerne
  5. i sammensetninger i dyre- og plantenavn:
    Eksempel
    • sjøstjerne, gullstjerne, skogstjerne

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    være godt likt;
    stå høyt i kurs
    • hun har en høy stjerne hos ledelsen
  • stå skrevet i stjernene
    være bestemt av skjebnen

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
    Eksempel
    • torvspade, stikkspade;
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. om forskjellige redskaper med blad og skaft
    Eksempel
    • kakespade, smørspade

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

konsul

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med konsultere

Betydning og bruk

  1. hver av de to høyeste embetsmennene i den romerske republikken
  2. tjenestemann som tar seg av interessene til et land og dets borgere i utlandet
    Eksempel
    • utsendt konsul;
    • ulønnet konsul

Faste uttrykk

  • honorær konsul
    konsul uten faste plikter og lønn

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv:
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment

solipsisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, nydanning av solus ‘alene’ og ipse ‘selv’

Betydning og bruk

filosofisk oppfatning som går ut på at jeget og dets bevissthetsinnhold er det eneste som eksisterer

Nynorskordboka 13812 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for detlikevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same

reassuranse

substantiv hankjønn

Opphav

av re- og assuranse

Tyding og bruk

det å reassurere

lyttaroppleving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å oppleve noko (på ein viss måte) som lyttar
Døme
  • skape gode lyttaropplevingar

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

spore 3

spora

verb

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    • gå av sporet (1
      • toget har spora av
    • kome over på noko heilt anna
      • diskusjonen spora av
  • spore opp
    leite etter og finne;
    oppspore

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

mang ein

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords