Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
dersom
subjunksjon
Opphav
norrønt
þar sem
‘der hvor’
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
hvis
(
2
II
, 1)
,
i fall
;
om (så er at)
Eksempel
du skal få middag dersom du kommer hit
;
dersom dette ikke går, må vi endre taktikk
;
dersom
jeg bare hadde visst det!
Artikkelside
i verste fall
Betydning og bruk
dersom det mest ugunstige hender
;
Se:
verst
Eksempel
i verste fall må vi flytte herfra
Artikkelside
være på ballen
Betydning og bruk
Se:
ball
om
ballspill
(2)
: være i kontakt med ballen
Eksempel
vår spiller var først på ballen
involvere seg i noe som skjer
;
ta initiativ, føre an, være der det skjer
Eksempel
dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet
Artikkelside
betinget fengsel
Betydning og bruk
eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse
;
fengsel med
fullbyrdingsutsettelse
;
Se:
betinget
Artikkelside
med mindre
subjunksjon
Opphav
av
med
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
hvis ikke, dersom ikke
;
uten at
Eksempel
med mindre det blir solskinn, går jeg ikke ut
;
med mindre det fins en annen løsning, må vi gjøre dette
Artikkelside
veddemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avtale der en binder seg til å betale en viss innsats dersom det viser seg at en ikke får rett i en påstand eller spådom
;
jamfør
vedde
og
mål
(
2
II
, 3)
Eksempel
inngå et
veddemål
om noe
;
jeg tapte
veddemålet
Artikkelside
betinget
,
betinga
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
betinˊget
eller
betinˊga
Betydning og bruk
som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
Eksempel
forståelsen er historisk betinget
;
humoren er kulturelt betinget
som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
Eksempel
være betinget optimist foran sesongen
;
forestillingen fikk en betinget suksess
;
få betinget ros
Faste uttrykk
betinget dom
eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse
;
dom med
fullbyrdingsutsettelse
betinget fengsel
eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse
;
fengsel med
fullbyrdingsutsettelse
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ
av
ond
,
vond
;
jamfør
verre
Betydning og bruk
mest ugunstig
;
dårligst, minst god
;
mest negativ
;
mest ubehagelig
;
mest utrivelig
Eksempel
den verste dagen i livet
;
den verste tørken på mange år
;
mitt verste mareritt
;
det gikk
verst
på tyskprøven
;
det blir
verst
for deg selv
;
Jon var
verst
av alle
brukt
som substantiv
:
det
verste
gjenstår
;
det er det
verste
jeg har hørt!
det var det
verste
du kunne ha sagt
;
frykte det
verste
og håpe det beste
Faste uttrykk
i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall må vi flytte herfra
ikke så verst
ganske bra
konserten ble ikke så
verst
ikke lite
;
ganske, temmelig
de var ikke så verst fornøyd med innsatsen
som verst
på det mest intense
;
i høyeste grad
når det stormer som verst
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
uten
preposisjon
Opphav
norrønt
útan
, av
ut
Betydning og bruk
som ikke har, som mangler
Eksempel
uten
tvil
;
sitte der
uten
å si noe
;
de reiste
uten
meg
;
greie seg godt
uten
briller
;
være
uten
penger
;
gå
uten
strømper
bortsett fra, unntatt
Eksempel
alle
uten
henne (
eller
hun)
som
konjunksjon
i forbindelsen
uten at
: dersom ikke, med den følge at ikke
Eksempel
han ropte
uten
at noen brydde seg om det
;
de ville ikke reise
uten
at det ble godt vær
Faste uttrykk
uten videre
som en selvfølge
Artikkelside
drite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dríta
Betydning og bruk
ha
avføring
(1)
;
skite
Faste uttrykk
drite i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
jeg driter i hva du mener
;
dersom du ikke kan komme presis, så bare drit i hele greia
drite på draget
gjøre en feil eller
tabbe
(
1
I)
hun innså at hun var i ferd med å drite på draget
;
noen ganger må du risikere å drite på draget
drite seg ut
gjøre det dårlig
;
dumme seg ut
være redd for å drite seg ut
;
for å bli bedre må du tore å drite deg ut av og til
drite ut
latterliggjøre
drite ut kjendiser på tv
Artikkelside
Nynorskordboka
69
oppslagsord
dersom
subjunksjon
Opphav
norrønt
þar sem
‘der kor’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
i fall
,
viss
(
2
II
, 1)
;
om (så er at)
Døme
eg tek bilen dersom du ikkje treng han
;
dersom du kjem, skal du få middag
Artikkelside
forhalde seg
Tyding og bruk
Sjå:
forhalde
oppføre seg
;
fare fram
;
vere
Døme
ein lyt forhalde seg roleg
;
saka forheld seg slik dei seier
vere ein samanheng
;
ha seg
;
vere
(
3
III
, 7)
Døme
dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
Artikkelside
forhalde
forhalda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
‘halde tilbake, halde fast ved’
Faste uttrykk
forhalde seg
oppføre seg
;
fare fram
;
vere
ein lyt forhalde seg roleg
;
saka forheld seg slik dei seier
vere ein samanheng
;
ha seg
;
vere
(
3
III
, 7)
dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
forhalde seg til
ta stilling til
;
ta omsyn til
;
handtere
(3)
forhalde seg til realitetane
;
dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes
;
noko som er vanskeleg å forhalde seg til
ha eit visst
forhold
(4)
til
;
relatere til
variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
Artikkelside
kalle opp
Tyding og bruk
Sjå:
kalle
gje namn etter noko eller nokon
Døme
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
Døme
flygeleiaren kalla opp flyet
;
dei vart kalla opp over radioen
Artikkelside
selje
2
II
selja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
selja
Tyding og bruk
overdra mot betaling
eller
vederlag
;
avhende
Døme
denne kaffien sel godt
;
ho selde brukte klede på nettet
;
dei fekk selt leilegheita over takst
Faste uttrykk
selje inn
selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for
;
lansere på ein marknad
dei selde inn boka til utanlandske forlag
skape engasjement for
eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
selje seg
gje avkall på overtydinga si for materielle gode
prostituere seg
selje seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
ho har selt seg ned i selskapet
;
det er lurt å selje seg ut av marknaden no
selje seg dyrt
gjere djerv motstand
ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
selje seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selje ut
kvitte seg med (til nedsett pris)
vere seld
vere ferdig eller fortapt
dersom det blir kontroll i dag, er eg seld
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
;
dei vart kalla opp over radioen
kalle ut
gje ordre om å møte
medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside
med mindre
subjunksjon
Opphav
av
med
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
dersom ikkje, om ikkje
;
utan at
Døme
eg går ikkje med mindre eg er nøydd
;
med mindre ein veit kvar dei er, er dei umoglege å finne
;
med mindre det er ei anna løysing, må vi gjere dette
Artikkelside
utan
1
I
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
med mindre, viss ikkje
Døme
eg reiser ikkje utan du blir med
;
det var ikkje dans i bygda utan ho møtte opp som den fyrste
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om ikkje, enda ikkje
Døme
mange har blitt sjuke utan vi har oppdaga det
;
ho høyrde kva han sa utan ho forstod kva han meinte
Faste uttrykk
utan at
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
dersom ikkje, med mindre
eg reiser ikkje utan at du blir med
;
arbeidet er solid utan at det er særleg spennande
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ av
vond
;
jamfør
verre
Tyding og bruk
mest ugunstig
;
dårlegast, minst god
;
mest negativ
;
mest ubehageleg
;
mest utriveleg
Døme
det verste sjokket
;
dei verste dagane eg har opplevd
;
det verste regnet er over
;
verst var klimaet på øya
;
det gjekk verst på kjemiprøva
;
det blir verst for deg sjølv
;
Nils var verst av alle
brukt som
substantiv
:
det verste står att
;
det er det verste eg har høyrt!
det var det verste du kunne ha gjort
Faste uttrykk
i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall kan trea døy
ikkje så verst
etter måten bra
framsyninga vart ikkje så verst
ikkje lite
;
ganske, nokså
det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
som verst
på det mest intense
;
i høgaste grad
når uvêret herjar som verst
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
utan
preposisjon
Opphav
norrønt
útan
;
av
ut
Tyding og bruk
inn frå, innover frå
Døme
utan havet, tunet
;
utan med stranda
–
innover stranda
på utsida av
Døme
utan døra
særleg
som
adverb
:
både innan og utan
ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
Døme
gå utan hatt
;
utan mat og pengar
;
greie seg godt utan (briller, følgje)
;
dei reiste utan han
;
slå seg utan å gråte
;
han slo seg utan at han gret
;
det gjekk, men ikkje utan slit
bortsett frå, utanom
Døme
alle var der utan (m)eg
;
ho bad alle utan meg
;
eg reiser ikkje utan at du blir med
som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
Døme
han var her utan eg visste det
som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
Døme
eg reiser ikkje utan du blir med
Faste uttrykk
utan tvil
tvillaust
utan vidare
beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100