Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

deklamere

verb

Uttale

deklameˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. si fram dikt eller lignende på en kunstnerisk måte
    Eksempel
    • deklamere et dikt
  2. snakke svulstig eller oppstyltet
    Eksempel
    • deklamere noe høyt og tydelig;
    • deklamere sine meninger

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)

deklamasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklamere

Betydning og bruk

  1. kunstnerisk framføring eller opplesning;
    Eksempel
    • deklamasjon av dikt
  2. svulstig eller oppstyltet talemåte
    Eksempel
    • deklamasjoner om fred

resitere

verb

Opphav

fra latin ‘forelese, foredra’

Betydning og bruk

lese opp, si fram;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

deklamere

deklamera

verb

Uttale

deklameˊre

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. seie fram dikt eller liknande på ein kunstnarleg måte
    Døme
    • deklamere eit dikt
  2. snakke svulstig eller oppstylta
    Døme
    • deklamere meiningane sine

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)

deklamasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklamere

Tyding og bruk

  1. kunstnarleg framføring eller opplesing;
    Døme
    • deklamasjon av ein tekst
  2. svulstig eller oppstylta talemåte
    Døme
    • tendensar til deklamasjon

resitere

resitera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

lese opp, seie fram;