Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
130 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

bytte 2

verb

Opphav

norrønt býta

Betydning og bruk

  1. gjensidig overlate til hverandre;
    gi fra seg mot vederlag
    Eksempel
    • de byttet plass;
    • bytte strømleverandør;
    • jeg ville ikke ha byttet med dem
  2. skifte til noe av samme eller lignende slag
    Eksempel
    • bytte hånd under arbeidet;
    • bytte til tørt undertøy;
    • bytte tog i Hamburg
  3. Eksempel
    • bytte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • bytte bort
    gi fra seg mot vederlag
    • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
    • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
  • bytte inn
    gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
    • bytte inn den gamle bilen med en ny;
    • flere spillere ble byttet inn etter pause
  • bytte om
    1. endre
      • rollene var byttet om
    2. skifte klær
      • hun byttet om til treningsklær
  • bytte på
    avløse hverandre
    • vi har byttet på å ta frisparkene
  • bytte til seg
    gi noe mot å få noe annet tilbake
    • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
  • bytte ut
    skifte, erstatte
    • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
    • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget
Artikkelside

bytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt býti ‘hopehav’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre et godt bytte;
    • bytte av bolig
  2. noe som er tatt med makt
    Eksempel
    • få sin del av byttet;
    • tyvene delte byttet mellom seg
  3. ekstra sett med klær;
    Eksempel
    • ta med bytte
  4. dyr som er nedlagt, eller som jages
    Eksempel
    • jegeren bommet på byttet;
    • katten lekte med byttet sitt

Faste uttrykk

  • bli et bytte for
    bli utnyttet av
    • bli et bytte for en overgriper
  • i bytte
    i stedet for noe annet
    • få fatt i verdier uten å gi noe i bytte;
    • de leverer epler og får eplesaft i bytte
Artikkelside

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

Betydning og bruk

  1. i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
  2. Eksempel
    • sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
  3. Eksempel
    • det britiske imperiet og dets vasaller
Artikkelside

tuske 1

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk tauschen ‘bytte’ og täuschen ‘svike’

Betydning og bruk

  1. drive byttehandel med kjøpslåing og knep
  2. Eksempel
    • hun tusket med reiseregningene;
    • tuske unna millioner
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Eksempel
    • tuske i faget;
    • han tusket litt med jazz

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uhederlig vis;
    lure til seg
    • tuske til seg millioner;
    • han tusket til seg flere fordeler
Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Eksempel
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Eksempel
    • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet
Artikkelside

veksle på/om

Betydning og bruk

stadig bytte på;
Se: veksle
Eksempel
  • de vekslet på å være best i klassen;
  • de veksler om å ha ordet
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær;
    • legg de letteste gjenstandene øverst
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

mobilselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

selskap (4) som driver med mobiltelefoni og lignende
Eksempel
  • de nasjonale mobilselskapene;
  • bytte mobilselskap
Artikkelside

vaktavløsing, vaktavløysing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vaktavløsning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

vaktbytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

bytte 1, bøtte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bytta

Tyding og bruk

  1. ope kjerald med hank, brukt til å bere eller ha noko i
    Døme
    • ei bytte av plast;
    • tappe vatn i bytta
  2. mengd som ei bytte (1, 1) rommar
    Døme
    • ei bytte vatn
  3. i framstilling av handlaga papir: kjerald til å ha papirmassen i
  4. brukt som sisteledd i nedsetjande nemning på folk

Faste uttrykk

  • botn i bytta
    absolutt botnnivå
  • i bytter og spann
    i store mengder
Artikkelside

bytte 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk Beute; same opphav som byte (2

Tyding og bruk

  1. noko som er røva eller teke med makt
    Døme
    • tjuvane delte byttet mellom seg
  2. dyr som har vore mål for jakt og/eller fangst
    Døme
    • jegeren lurer seg inn på byttet;
    • ørna sette klørne i byttet sitt

Faste uttrykk

  • bli eit bytte for
    bli utnytta av
    • bli eit bytte for spekulantar
Artikkelside

byte 3

byta

verb

Opphav

norrønt býta

Tyding og bruk

  1. gje frå seg mot vederlag;
    gjensidig overlate til kvarandre
    Døme
    • dei bytte plass;
    • byte frimerke;
    • eg ville ikkje ha bytt med dei
  2. skifte til noko av same eller liknande slag;
    Døme
    • byte hand under arbeidet;
    • byte klede;
    • byte namn;
    • byte tog i Drammen
  3. Døme
    • byte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • byte bort
    gje frå seg mot vederlag
    • han ville ikkje ha bytt bort noko av dette
  • byte inn
    gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
    • byte inn den gamle bilen med ein ny;
    • målvakta vart bytt inn tidleg i kampen
  • byte om
    1. endre
      • rollene vart bytte om
    2. skifte klede
      • han vaska seg og bytte om
  • byte på
    avløyse kvarandre
    • dei vil byte på å dirigere koret
  • byte til seg
    gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
    • fiskarane bytte til seg poteter og grønsaker mot fisk
  • byte ut
    ta bort, skifte ut
    • asfalt vart bytt ut med naturstein;
    • dei skal byte ut medlemer i nemnda
Artikkelside

vaskebytte, vaskebøtte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bytte til å ha vaskevatn i;
Døme
  • finne fram skurefille og vaskebytte
Artikkelside

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; opphavleg keltisk ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. i mellomalderen: person som vart gjeven privilegium av ein konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær teneste
  2. Døme
    • arbeisplassen behandlar vanlege tilsette som vasallar
  3. Døme
    • Sovjet med tilhøyrande vasallar
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

predasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praedatio ‘røving, plyndring’

Tyding og bruk

det at visse dyr tek andre som bytte og lever av dei
Artikkelside

rokere

rokera

verb

Opphav

frå gammalfransk roc ‘tårn i sjakkspel’, opphavleg frå persisk

Tyding og bruk

strukturere noko på ein ny måte;
flytte, bytte;
jamfør rokade
Artikkelside

søppelspann

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spann (1, 1) eller bytte til å ha søppel i mellombels;
Artikkelside

bosspann, boss-spann

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spann (1, 1) eller bytte til å ha bos (1) i mellombels;
Artikkelside