Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

bulder

substantiv intetkjønn

Opphav

av buldre (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ungene kom inn med bulder og brak;
  • havets bulder

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    • med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    • i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak

rummel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

bulder, hul larm, spetakkel

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)

Nynorskordboka 8 oppslagsord

bulder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av buldre (1

Tyding og bruk

sterk hol og rullande lyd;
Døme
  • kome med bulder og brak;
  • bulderet frå bårebrotet

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røyst’

Tyding og bruk

veik lyd;
ljom av fjernt bulder
Døme
  • høyre omen av ei skotsalve

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    • med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    • i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak

buldre 1

buldra

verb

Opphav

av lågtysk bulderen; lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjøen bryt og buldrar
    • brukt som adjektiv
      • buldrande fossar;
      • helse med buldrande røyst
  2. tale høgt og bråkande (og sint)
    Døme
    • banne og buldre
  3. om orrhane: få fram ein rullande gurglelyd under leik (5)

tur 4

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ture (3

Tyding og bruk

Døme
  • turen frå flyet, omnen

rummel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bulder, rammel, hol larm, spetakkel

rabalder

substantiv inkjekjønn

Opphav

dansk truleg samanheng med bulder

Tyding og bruk

glam 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt glam(m)

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glamet frå fossen
  2. høg og gjennomtrengjande tale eller lått