Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
341 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
bu
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
búa
Betydning og bruk
forberede
brukt som adjektiv:
være budd på det verste
Faste uttrykk
bu seg
forberede seg
de har begynt å bu seg på våronna
Artikkelside
bo
3
III
,
bu
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
bo
;
norrønt
búa
Betydning og bruk
ha hjemmet sitt (på et sted)
;
ha fast tilhold
;
holde til
Eksempel
hvor bor du?
bo på hybel
;
bo i utlandet
;
bo sammen med noen
;
bo hos kjente
;
bo godt i ferien
finnes (i en person)
;
skjule seg
Eksempel
ingen forstod hva som bodde i henne
Faste uttrykk
bygge og bo
bosette seg
;
holde til
her ved havet vil de bygge og bo
Artikkelside
bu
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
búð
Betydning og bruk
lite, enkelt hus brukt som midlertidig oppholdssted
som etterledd i ord som
rorbu
seterbu
kakebu
Eksempel
soldaten fikk tre dager i bua
Artikkelside
bod
substantiv
hankjønn
bu
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bod
,
norrønt
búð
;
jamfør
bu
(
1
I)
Betydning og bruk
mindre rom eller lite hus til å oppbevare mat, utstyr
og lignende
i
som etterledd i ord som
kjellerbod
loftbod
vedbod
lite hus der noe selges
som etterledd i ord som
pølsebod
lagerhus
som etterledd i ord som
tollbod
Artikkelside
bo
2
II
,
bu
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bú
Betydning og bruk
betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Eksempel
gjøre opp et bo
;
skifte boet
som etterledd i ord som
dødsbo
konkursbo
Faste uttrykk
sette bo
skaffe seg et hjem
;
bosette seg
unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingene
Artikkelside
bu
6
VI
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
boo
, lydord
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke misnøye
;
jamfør
bue
(
3
III)
Artikkelside
bue
2
II
,
boge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
buga
;
beslektet
med
bue
(
1
I)
Betydning og bruk
danne en krum linje
Eksempel
veggene buer innover
Faste uttrykk
bue seg
krumme seg, heve seg
åsene
buet
seg i det fjerne
Artikkelside
bue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bu
(
6
VI)
Betydning og bruk
uttrykke misnøye ved å rope
bu
(
6
VI)
Eksempel
publikum var misfornøyd og pep og buet
Artikkelside
strandbu
,
strandabu
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-bu
(
1
I)
Betydning og bruk
person fra Strand i Ryfylke
Artikkelside
stordabu
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-bu
(
1
I)
Betydning og bruk
person fra Stord
Artikkelside
Nynorskordboka
278
oppslagsord
bu
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
búa
Tyding og bruk
ha heimen sin (på ein stad)
;
ha fast tilhald
;
halde til
Døme
bu i byen
;
ha ein stad å bu
;
bu i lag
;
dei fleste her i landet bur godt
finnast (i ein person)
;
skjule seg
Døme
det bur mykje i han
;
det bur eit farleg temperament i henne
gjere klar
;
førebu
Døme
dei tilsette er budde til å gå til streik
Faste uttrykk
bu seg
førebu seg
bu seg på å møte konfliktar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
Artikkelside
bu
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
búð
Tyding og bruk
lite, enkelt hus til å vere i mellombels
eller
ein (mindre) del av året
;
lite hus til særskilt føremål
som etterledd i ord som
fiskebu
rorbu
lite hus
eller
rom til å lagre mat, utstyr og liknande
som etterledd i ord som
kjellarbu
matbu
(større)
opplagsstad
som etterledd i ord som
tollbu
lite hus der noko blir seld
kakebu
Døme
fem dagar i bua
Artikkelside
bu
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bú
Tyding og bruk
nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
Døme
gjere opp eit bu
;
skifte buet
som etterledd i ord som
dødsbu
konkursbu
Faste uttrykk
setje bu
skaffe seg ein heim
;
busetje seg
dei sette bu på eit småbruk
sitje i uskifta bu
(førebels) overta arven etter ektefelle utan å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingane
Artikkelside
bu
4
IV
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
boo
, lydord
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje misnøye
;
jamfør
bue
Artikkelside
bue
bua
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seie
bu
(
4
IV)
Døme
publikum bua for det dårlege spelet
Artikkelside
strandbu
,
strandabu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-bu
(
1
I)
Tyding og bruk
person frå Strand i Ryfylke
Artikkelside
stordabu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-bu
(
1
I)
Tyding og bruk
person frå Stord
Artikkelside
sirabu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-bu
(
1
I)
Tyding og bruk
person frå Utsira i Rogaland
Artikkelside
sivilisasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
sivilisere
Tyding og bruk
høgt utvikla samfunns- og kulturform
Døme
sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
i bunden form
eintal
: den siviliserte verda
Døme
bu langt borte frå sivilisasjonen
form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg
;
utviklingssteg, kulturform
Døme
dei primitive sivilisasjonane
Artikkelside
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
setje seg
Døme
vil du ikkje
sitje
?
vere plassert
Døme
sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
brukt som
adjektiv
:
den sitjande regjeringa
ha rett storleik
;
høve, passe
Døme
dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det
;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere
(2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
sitje inne med, ha
tvihlade på noko
få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
Artikkelside
1
2
3
…
28
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100