Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter
Artikkelside

briljant 2

adjektiv

Opphav

av fransk briller; jamfør briljere

Betydning og bruk

Eksempel
  • en briljant idé;
  • et briljant foredrag;
  • briljant teknikk;
  • en briljant politiker
Artikkelside

briljans

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊs; briljanˊgs

Opphav

av briljant (2

Betydning og bruk

det å briljere;
det å være briljant (2
Eksempel
  • hun spilte med briljans
Artikkelside

passasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør passere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hindre fri passasje
  2. sted eller åpent rom for gjennomfart
    Eksempel
    • gå gjennom en trang passasje
  3. avsnitt eller mindre del av tekststykke
    Eksempel
    • en ofte sitert passasje
  4. i musikk: kort avsnitt av en komposisjon
    Eksempel
    • vanskelige passasjer ble briljant framført
  5. i astronomi: en stjernes passering over meridianen;
    et himmellegemes passering over et annet, særlig over solskiven
Artikkelside

glitrende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en glitrende penn – glimrende skribent;
    • et glitrende foredrag;
    • være i et glitrende humør
  2. som adverb:
    Eksempel
    • glitrende glad
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; same opphav som briljant (2

Tyding og bruk

edelstein tilslipt som to avkorta pyramidar med sams grunnflate og slipt i mange fasettar
Døme
  • store briljantar i dronningkrona
Artikkelside

briljant 2

adjektiv

Opphav

av fransk briller; jamfør briljere

Tyding og bruk

Døme
  • ein briljant prestasjon;
  • ein briljant metode;
  • briljante musikarar
Artikkelside

briljans

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊs; briljanˊgs

Opphav

av briljant (2

Tyding og bruk

det å briljere;
det å vere briljant (2
Døme
  • pianospel med teknisk briljans
Artikkelside

glitrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som glitrar, blenkjande; jamfør glitre (1)
    Døme
    • glitrande gull
  2. Døme
    • eit glitrande kåseri, spel;
    • ein glitrande skribent, stilist, penn
    • som forsterkande adverb:
      • glitrande glad
Artikkelside