Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

brikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    liten plate
  2. plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
    Eksempel
    • en heklet brikke lå på bordet
  3. figur eller lignende til brettspill
  4. bit av puslespill
  5. i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
    Eksempel
    • være en liten brikke i et stort spill
  6. i elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene faller på plass
    sammenhengen blir klar;
    det blir en løsning på den kompliserte situasjonen

brikett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk brique ‘murstein’, opprinnelig germansk; samme opprinnelse som brikke

Betydning og bruk

masse av sammenpresset materiale (som er opphakket eller findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)

patt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk patta ‘det å stå likt i spill’

Betydning og bruk

i sjakk: situasjon der en spiller ikke kan flytte noen brikke uten at kongen settes i sjakk
Eksempel
  • sette i patt

patt 2

adjektiv

Betydning og bruk

i sjakk, om kongen eller spilleren: i en situasjon der en spiller ikke kan flytte noen brikke uten at kongen settes i sjakk
Eksempel
  • sette kongen patt;
  • være patt

pollett

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

brikke eller merke brukt som billett eller betalingsmiddel

identitetsmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. brikke med opplysninger om identitet (3)
    Eksempel
    • soldaten hadde et identitetsmerke i et kjede rundt halsen;
    • kjæledyr bør ha et identitetsmerke
  2. særtrekk som viser hvem en er
    Eksempel
    • dialekten er et identitetsmerke for bygda

kuvertbrikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brikke (2) brukt som underlag for en kuvert (1)

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

kniple

verb

Opphav

av lavtysk knüppeln

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun knipler blonder
  • brukt som adjektiv:
    • en kniplet brikke

integrert krets

Betydning og bruk

i elektronikk: brikke (6) av halvledermateriale, oftest silisium, som inneholder en elektronisk krets;

Nynorskordboka 19 oppslagsord

brikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    lita plate
  2. lita plate eller liten duk til underlag for fat, flasker, glas eller liknande
    Døme
    • setje ølglaset på ei brikke
  3. figur eller liknande til brettspel
  4. bit av puslespel
  5. i overført tyding: noko eller nokon som er ein liten del av noko større
    Døme
    • vere ei brikke i stormaktsspelet
  6. i elektronikk: lita skive av silisium som inneheld ein integrert krins;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene fell på plass
    samanhengen blir tydeleg;
    det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen

brikett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk brique ‘murstein’, opphavleg germansk; same opphav som brikke

Tyding og bruk

mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka eller findelt og tilsett bindemiddel på førehand)

pollett

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

brikke eller merke nytta som billett eller betalingsmiddel

identitetsmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brikke med opplysningar om identitet (3)
    Døme
    • soldaten hadde eit identitetsmerke i ei kjede rundt halsen;
    • kjæledyr bør ha eit identitetsmerke
  2. særdrag som viser kven ein er
    Døme
    • dialekten er eit identitetsmerke for bygda

kuvertbrikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brikke (2) brukt som underlag for ein kuvert (1)

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

integrere

integrera

verb

Opphav

av latin integrare ‘gjere heil’, av integer ‘urørt, uskadd’

Tyding og bruk

  1. gå inn som del av, smelte saman til eit heile;
    Døme
    • dei har klart å integrere seg i det norske samfunnet;
    • den norske skulen skal vere ein skule som integrerer alle elevane;
    • miljøvernomsyn skal integrerast i alle sektorar av samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • forsking blir ein integrert del av verksemda
  2. i matematikk: rekne ut eit integral

Faste uttrykk

  • integrert krins
    i elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins
  • integrert undervising
    undervising som bryt med den vanlege faginndelinga;
    tverrfagleg undervising

integrert krins

Tyding og bruk

i elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins;
Sjå: integrere

brikkene fell på plass

Tyding og bruk

samanhengen blir tydeleg;
det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen;
Sjå: brikke

dominobrikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brikke som blir brukt i spelet domino (2