Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
274 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

form

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper
Artikkelside

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verbform i bokmål som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;
Artikkelside

parallellutgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av to eller flere utgaver av bok, tekst eller lignende med samme tekst med ulik målform, språk eller vanskegrad
Eksempel
  • parallellutgaver av lærebøker på bokmål og nynorsk
Artikkelside

radikalt bokmål

Betydning og bruk

bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk;
Artikkelside

moderat bokmål

Betydning og bruk

bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3);
Artikkelside

administrasjonsspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

målform som blir brukt i en administrasjon (1)
Eksempel
  • kommunen har bokmål som administrasjonsspråk
Artikkelside

bokmålsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller ligner på bokmål (2)
Eksempel
  • den bokmålske eller nynorske varianten
Artikkelside

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nynorsk (2

Betydning og bruk

  1. siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører;
    jamfør landsmål;
    til forskjell fra bokmål (2)
    Eksempel
    • denne boka er på nynorsk;
    • nynorskens plass i skolen
    • brukt i nøytrum:
      • hun skrev et godt nynorsk
  2. i språkvitenskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

bøyningsverk, bøyingsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

samlet bøyningsmønster i et språk
Eksempel
  • bøyningsverket i bokmål
Artikkelside

Nynorskordboka 250 oppslagsord

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

åre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt árinn; same opphav som dansk og bokmål arne

Tyding og bruk

om eldre forhold: open eldstad utan pipe midt på golvet i ljorestove eller røykstove
Artikkelside

anskaffe

anskaffa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

kjøpe, få tak i
Døme
  • anskaffe nytt utstyr

Faste uttrykk

  • anskaffe seg
    skaffe seg;
    kjøpe seg
    • skaffe seg hund;
    • vi har anskaffa oss bil
Artikkelside

ømme

ømma

verb

Opphav

frå dansk og bokmål, jamfør norrønt eyma; av øm

Faste uttrykk

Artikkelside

angje, angi, angjeve

angjeva

verb

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. oppgje, opplyse om, fastsetje
    Døme
    • angje prisen på vara;
    • angje posisjonen sin
  2. Døme
    • angje nokon til politiet
Artikkelside

får

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; norrønt fær

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • svart får
    medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
    • for resten av familien var ho eit svart får;
    • han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside

breidd 2, breidde 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå bokmål

Faste uttrykk

  • dei skrå breidder
    scena
    • drøyme om å stå på dei skrå breidder
Artikkelside

berike

berika

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere meir innhaldsrik, verdfull
    Døme
    • tilflyttarar har berika nærmiljøet
    • brukt som adjektiv
      • eit berikande samarbeid;
      • eit berikande tilskot til kulturlivet

Faste uttrykk

  • berike seg
    gjere seg rik, særleg på urettmessig vis
Artikkelside

føreta, føretake

føretaka

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk ‘setje noko framfor seg for å sjå nærare på det’

Tyding og bruk

setje i verk;
gjere
Døme
  • føreta ei heilskapleg vurdering

Faste uttrykk

  • føreta seg
    ta seg til;
    gjere
    • ho treng ikkje føreta seg noko
Artikkelside

behjelpeleg

adjektiv

Uttale

bejelˊpeleg

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

viljug til å hjelpe;
Døme
  • personalet er hyggjelege og behjelpelege

Faste uttrykk

  • vere behjelpeleg med
    hjelpe til med
    • vere behjelpeleg med tilrettelegging og planlegging
Artikkelside
Side 1 av 25