Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
275 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

moderat

adjektiv

Opphav

fra latin, av moderere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde moderat fart;
    • moderate priser
    • brukt som adverb:
      • varene er moderat priset;
      • han drikker moderat på fest
  2. ikke ytterliggående;
    Eksempel
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • de moderate i partiet
  3. ikke særlig god;
    som har en viss effekt, men relativt svak
    Eksempel
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate bivirkninger
Artikkelside

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-verb
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: passiv (1 som en får ved å legge til ‘-s’ til stammen av et verb
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-passiv
Artikkelside

form

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper
Artikkelside

parallellutgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av to eller flere utgaver av bok, tekst eller lignende med samme tekst med ulik målform, språk eller vanskegrad
Eksempel
  • parallellutgaver av lærebøker på bokmål og nynorsk
Artikkelside

radikalt bokmål

Betydning og bruk

bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk;
Artikkelside

moderat bokmål

Betydning og bruk

bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3);
Artikkelside

administrasjonsspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

målform som blir brukt i en administrasjon (1)
Eksempel
  • kommunen har bokmål som administrasjonsspråk
Artikkelside

bokmålsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller ligner på bokmål (2)
Eksempel
  • den bokmålske eller nynorske varianten
Artikkelside

Nynorskordboka 250 oppslagsord

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

-låten

adjektiv

Opphav

norrønt -látr, av lát ‘åtferd’; jamfør bokmål -laden

Tyding og bruk

som er slik i veremåte som førsteleddet fortel om;
Artikkelside

stille 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • dei la ut på ein stille fjord;
  • eg treng ei stille stund;
  • ho var stille og alvorleg;
  • politiet melder om ei stille helg
  • brukt som adverb:
    • båten låg stille;
    • eg lista meg stille ut
Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
  2. i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb, til dømes ‘undres’ av ‘undre’;
Artikkelside

slem 2

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk slim opphavleg ‘skeiv’

Tyding og bruk

  1. som (medvite) valdar skade eller smerte;
    Døme
    • ho var ofte slem mot veslebroren
  2. Døme
    • slemme ungar
  3. vanskeleg, lei
    Døme
    • ei slem knipe
  4. dårleg
    Døme
    • ein slem vane
  5. Døme
    • vere slem til å lyge
Artikkelside

ærbødig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk erbödich ‘villig’

Tyding og bruk

Artikkelside

behjelpeleg

adjektiv

Uttale

bejelˊpeleg

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

viljug til å hjelpe;
Døme
  • personalet er hyggjelege og behjelpelege

Faste uttrykk

  • vere behjelpeleg med
    hjelpe til med
    • vere behjelpeleg med tilrettelegging og planlegging
Artikkelside

toneangjevande, toneangivande

adjektiv

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

som har stor innverknad på ei gruppe eller i eit felt;
som bestemmer moten;
tonegjevande, leiande
Døme
  • eit toneangjevande tidsskrift;
  • han er toneangjevande i klassa
Artikkelside

tosemd

substantiv hokjønn

Opphav

frå dansk; bokmål tosomhet etter einsemd

Tyding og bruk

det at eit par lever saman på godt og vondt og i ein viss grad er avgrensa frå kontakt med andre menneske
Døme
  • han såg fram til lykka i tosemda;
  • ho forbanna tosemda
Artikkelside

gjevakt, givakt

substantiv ubøyeleg

Opphav

av bokmål gi(v) akt, militær kommando; jamfør akt (2

Tyding og bruk

  1. i militærstell: det å stå i grunnstilling med stram haldning
    Døme
    • stå i stram gjevakt;
    • gardistane stod i gjevakt da dronninga kom
  2. overført tyding: det å stå rett eller klar til noko
    Døme
    • nervane stod i gjevakt før konserten;
    • pupillane stod i gjevakt under heile filmen
Artikkelside