Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

bokføring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

systematisk registrering av inntekter og utgifter i et foretak;

Faste uttrykk

  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger

per

preposisjon

Opphav

fra latin ‘gjennom, over, for’

Betydning og bruk

  1. med, ved hjelp av, gjennom;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • sende pakken per båt;
    • sende noe per ekspress;
    • få melding per telefon
  2. for hver;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • kr 50 per person;
    • kr 160 per time
  3. i samsvar med;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • per definisjon
  4. på et bestemt tidspunkt;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • per 1. mars
  5. i eldre bokføring: brukt foran debitors navn eller foran postene på kreditorsiden;
    forkortet pr.;
    motsatt an (2)

Faste uttrykk

  • per omgående
    straks

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

dobbelt bokføring

Betydning og bruk

  1. bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
  2. i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger

quipu

substantiv intetkjønn

Uttale

kiˊpu

Opphav

gjennom spansk; fra quechua khipu ‘knute’

Betydning og bruk

om eldre forhold: system av knuter på snorer som ble brukt i regning og bokføring, særlig i det gamle Inkariket;

bokførsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

an

adverb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt á ‘på’

Betydning og bruk

  1. i uttrykk med verb;
  2. i eldre bokføring: brukt foran navnet til kreditor eller foran postene på debetsiden i konto eller på regning;
    motsatt per (5)
    Eksempel
    • an 100 kg hvetemel;
    • an Peder Ås

knuteskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: system av knuter på snorer som ble brukt i regning og bokføring, særlig i det gamle Inkariket;

bilag

substantiv intetkjønn

Opphav

av bilegge

Betydning og bruk

  1. kvittering (2) som tjener som dokumentasjon for postering i bokføring;
    Eksempel
    • levere bilag til regnskapsføreren
  2. trykksak som er lagt ved avis eller lignende
    Eksempel
    • et bilag på 64 sider

kassadagbok, kassedagbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bokføring: grunnbok (2) der alle forretningstilfellene føres i kronologisk rekkefølge

Nynorskordboka 15 oppslagsord

bokføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

systematisk registrering av inntekter og utgifter i eit føretak;

Faste uttrykk

  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult

per

preposisjon

Opphav

frå latin ‘gjennom, over, for’

Tyding og bruk

  1. med, med hjelp av, gjennom;
    forkorta pr.
    Døme
    • sende pakkene per båt;
    • sende noko per ekspress;
    • få melding per telefon;
    • selje per kontant
  2. for kvar;
    forkorta pr.
    Døme
    • kr 50 per person;
    • kr 140 per time
  3. i samsvar med;
    forkorta pr.
    Døme
    • per definisjon
  4. på eit visst tidspunkt;
    forkorta pr.
    Døme
    • per 1. mars
  5. i eldre bokføring: brukt føre namnet til debitor eller føre postane på kreditsida;
    forkorta pr.;
    motsett an (2)

Faste uttrykk

  • per omgåande
    straks

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader

bokhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult

dobbel bokføring

Tyding og bruk

  1. bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
  2. i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult

dobbelt bokhald

Tyding og bruk

  1. bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
  2. i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult

kontorfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilsette på kontor
Døme
  • bokføring overlet han til kontorfolka

knuteskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: system av knutar på snorer, brukt i rekning og bokføring, særleg i det gamle Inkariket;

an

adverb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som norrønt á ‘på’

Tyding og bruk

  1. i faste samband med verb;
  2. i eldre bokføring: brukt føre namnet til kreditor eller føre postane på debetsida i konto eller på rekning;
    motsett per (5)
    Døme
    • an Peder Ås;
    • an 100 kg kveitemjøl

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem