Avansert søk

151 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

bibel

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk biblia, flertall av biblion ‘liten bok’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: samling av skriftene i Det gamle og Det nye testamentet
    Eksempel
    • det står i Bibelen;
    • Bibelen er oversatt til over 1200 språk
  2. eksemplar eller utgave av Bibelen
    Eksempel
    • kjøpe seg en bibel
  3. skrift eller bok som oppfattes som en absolutt autoritet
    Eksempel
    • aksjonæravtalen er bibelen for selskapet

talmud

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘studium, innlæring’

Betydning og bruk

jødisk skriftsamling som inneholder fortolkninger av Bibelen
Eksempel
  • sitere Talmud

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv

kunnskapens tre

Betydning og bruk

  1. treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
  2. kunnskap, lærdom

den evangeliske kirke

Betydning og bruk

protestantisk kirkesamfunn som bygger på Bibelen alene;

bøkenes bok

Betydning og bruk

Bibelen;
Se: bok

semitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av Sem, navnet til den av Noahs sønner som de semittiske folkene stammer fra ifølge Bibelen

Betydning og bruk

person som hører til den semittiske språk- og folkegruppa
Eksempel
  • de som snakker arabisk og hebraisk, blir regnet med blant semittene

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

person som tror blindt på noe og er svært ivrig;

paradishage

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hage eller sted der de første menneskene og dyra bodde, ifølge Bibelen;

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring

Nynorskordboka 78 oppslagsord

bibel

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk biblia, fleirtal av biblion ‘lita bok’

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: samling av skriftene i Det gamle og Det nye testamentet
    Døme
    • eit skriftord frå Bibelen
  2. eksemplar eller utgåve av Bibelen
    Døme
    • kjøpe ein ny bibel;
    • lese i bibelen;
    • den første nynorske bibelen frå 1921
  3. bok eller skrift som blir oppfatta som ein absolutt autoritet
    Døme
    • Aasens Norsk Ordbog er bibelen for mange nynorskbrukarar

talmud

substantiv hankjønn

Opphav

frå hebraisk ‘studium, innlæring’

Tyding og bruk

jødisk skriftsamling som inneheld tolkingar av Bibelen
Døme
  • sitere Talmud

vedkjenningsskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skrift (1, 4) (i tillegg til Bibelen) som eit kyrkjesamfunn byggjer læra si på

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over tekstadet som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

selot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret i Palestina med vald

Tyding og bruk

person som trur blindt på noko og er svært ivrig;

kunnskapens tre

Tyding og bruk

Sjå: kunnskap
  1. treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  2. kunnskap, lærdom

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

forjetta

adjektiv

Tyding og bruk

gledeleg lova;
lengta etter;
Døme
  • byen var lenge eit forjetta reisemål;
  • forjetta framtidsutsikter

Faste uttrykk

  • det forjetta landet
    • landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
    • i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
      • det forjetta landet hadde mista noko av glansen

vers

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vers; av latin versus ‘vending’

Tyding og bruk

  1. linje i strofe (1) eller dikt;
    Døme
    • strofa har fire vers;
    • skrive tala på vers
  2. gruppe av verselinjer som høyrer saman;
    Døme
    • syngje alle tre versa
  3. Døme
    • skrive vers
  4. del av kapittel i Bibelen
    Døme
    • evangeliet etter Johannes, kapittel 3, vers 16 (Joh 3,16)

Faste uttrykk

  • syngje på siste verset
    gå mot slutten