Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

bevise

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Eksempel
    • bevise sin takknemlighet

legitimere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

gjøre lovlig;
godtgjøre sin rett til noe
Eksempel
  • legitimere et forhold;
  • legitimere sine krav

Faste uttrykk

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    • skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    • dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven

statistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som bygger på eller har sammenheng med statistikk
Eksempel
  • statistiske opplysninger
  • brukt som adverb:
    • bevise noe statistisk

legitimere seg

Betydning og bruk

bevise identiteten sin ved hjelp av legitimasjon (2);

autentisere, autentifisere

verb

Uttale

æutentiseˊre eller  æutentifiseˊre

Opphav

jamfør autentisk

Betydning og bruk

  1. gå god for eller bevise ektheten av
    Eksempel
    • autentisere gamle gjenstander ved hjelp av fotografier
  2. kontrollere identitet i et datasystem
    Eksempel
    • autentisere brukeren ved pålogging

eksistensrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å finnes, være til eller forekomme;
Eksempel
  • bevise sin eksistensrett

fastslå

verb

Betydning og bruk

  1. slå fast, bevise, hevde som sikkert;
    jamfør fastslått
    Eksempel
    • fastslå sin uskyld;
    • du har rett, fastslo han;
    • det er vitenskapelig fastslått
  2. Eksempel
    • kan du fastslå tidspunktet mer nøyaktig?

eksperimentell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som bygger på vitenskapelige forsøk;
    Eksempel
    • eksperimentelle metoder
    • brukt som adverb
      • bevise noe eksperimentelt;
      • gå eksperimentelt til verks
  2. som tar i bruk nye og utradisjonelle virkemidler
    Eksempel
    • eksperimentell kunst;
    • eksperimentell medisin

prove

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prøve (2

Betydning og bruk

føre prov (1) for;

Nynorskordboka 7 oppslagsord

bevise

bevisa

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

 3, so 1

konjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Døme
  • han er bortreist, så han kan ikkje kome;
  • du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
  • det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel

Faste uttrykk

  • så det så
    brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
    • du kan ikkje bevise noko. Så det så!

så det så

Tyding og bruk

brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon;
Sjå:
Døme
  • du kan ikkje bevise noko. Så det så!

prove

prova

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

føre prov (1) for;
stadfeste som sant;
overtyde om;

autentisere, autentifisere

autentisera, autentifisera

verb

Uttale

æutentiseˊre eller  æutentifiseˊre

Opphav

jamfør autentisk

Tyding og bruk

  1. gå god for eller bevise samsvar med sanninga
    Døme
    • finne ein forsvarleg måte for å autentisere innhaldet i eit dokument
  2. kontrollere identititet i eit datasystem
    Døme
    • autentisere brukarar på internett

dokumentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av dokumentere

Tyding og bruk

  1. det å samle og leggje til rette informasjons- eller bevismateriale;
  2. skriftleg materiale som skal bevise noko
    Døme
    • påstanden krev dokumentasjon

bevis

substantiv inkjekjønn

Uttale

beviˊs

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; jamfør bevise

Tyding og bruk

  1. opplysning som syner kva som er sant;
    Døme
    • leggje fram bevis;
    • eit matematisk bevis
  2. tegn, symbol
    Døme
    • ein pokal som bevis på kva ho har oppnådd;
    • lånetala er eit bevis på at biblioteket er populært
  3. Døme
    • ho henta fram beviset på at ho hadde gått på kurs