Artikkelside

Bokmålsordboka

legitimere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å legitimerelegitimererlegitimertehar legitimertlegitimer!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
legitimert + substantivlegitimert + substantivden/det legitimerte + substantivlegitimerte + substantivlegitimerende

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

gjøre lovlig;
godtgjøre sin rett til noe
Eksempel
  • legitimere et forhold;
  • legitimere sine krav

Faste uttrykk