Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget eller  betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse

betinge

verb

Uttale

betinˊge

Opphav

etter tysk bedingen ‘kjøpslå’; av tinge

Betydning og bruk

ha som vilkår, betingelse;
Eksempel
  • den nye psykologien betinger en ny pedagogikk;
  • suksess betinger at det fins et marked

Faste uttrykk

  • betinge seg
    forbeholde seg, kreve
    • betinge seg retten til noe

seksti

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sextigir ‘seks tiere’

Betydning og bruk

grunntallet 60
Eksempel
  • en kar på de seksti;
  • han fikk en betinget dom på 60 dager

betinget fengsel

Betydning og bruk

eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;

ubetinget, ubetinga

adjektiv

Betydning og bruk

uten forbehold;
absolutt;
jamfør betinget (2)
Eksempel
  • svare et ubetinget ja

Faste uttrykk

  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • ubetinget fengsel
    fensgselsstraff som må sones

genetisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder opprinnelse og utvikling
    Eksempel
    • genetisk psykologi;
    • genetisk forskning
  2. som er betinget av arveanlegg
    Eksempel
    • genetiske egenskaper;
    • genetisk disponert

Faste uttrykk

  • genetisk kode
    (etter engelsk) kode som gjør rede for den kjemiske oppbygningen og videreføringen av arvestoffer

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

betinget dom

Betydning og bruk

eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;

deldom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom (1, 1) der straffen er dels betinget (2) og dels ubetinget
Eksempel
  • aktor mener ikke at det bør åpnes for en deldom;
  • retten gav en deldom

relativitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være relativ (2, 1);
betinget gyldighet;
forholdsmessighet
Eksempel
  • tidens relativitet;
  • kulturell relativitet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vilkårsbunden

adjektiv

Tyding og bruk

som er eller skjer på visse vilkår