Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

berøre

verb

Uttale

berøˊre

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ta på, røre ved
    Eksempel
    • det er forbudt å berøre bildene;
    • må ikke berøres!
  2. Eksempel
    • linjen berører sirkelen i punktet a
  3. omtale flyktig, komme inn på
    Eksempel
    • berøre et ømtålig tema;
    • saken ble ikke berørt med et ord
  4. angå, virke på, få konsekvenser for
    Eksempel
    • mange berøres av streiken;
    • spionsaken berører ikke Norge;
    • kjenne seg pinlig berørt av noe

informere

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Betydning og bruk

gi opplysning (om noe);
opplyse, underrette
Eksempel
  • informere om noe;
  • de berørte er informert;
  • bli informert om saken gjennom pressen
  • brukt som adjektiv
    • en informert kilde

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt

høring 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk hearing

Betydning og bruk

  1. avhør eller utspørring i en offentlig komité av personer som er innkalt for å forklare seg i eller klarlegge en sak
    Eksempel
    • holde en høring om forholdene i Sør-Afrika
  2. uttalelse fra sakkyndige og berørte parter i en sak
    Eksempel
    • sende et lovforslag til høring

oppriktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være oppriktig;
Eksempel
  • hun trøstet med en oppriktighet som berørte meg dypt

beverte

verb

Uttale

beværˊte

Opphav

av tysk bewirten, av Wirt ‘vert’

Betydning og bruk

traktere med mat og drikke
Eksempel
  • bli bevertet

traktere

verb

Opphav

norrønt traktera; av latin tractare ‘behandle’

Betydning og bruk

  1. servere mat og drikke;
    Eksempel
    • bli fint traktert;
    • han trakterte gjestene med kaffe og kaker
  2. behandle (dårlig);
    jamfør maltraktere
    Eksempel
    • katten ble stygt traktert av barna
  3. kunne bruke;
    Eksempel
    • hun trakterer pianoet med stor ferdighet

bevertning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

beværˊtning

Opphav

av beverte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sørge for bevertning til 50 personer;
    • etter møtet var det bevertning
  2. eldre betegnelse for lite spisested
    Eksempel
    • drive en liten bevertning

bespise

verb

Uttale

bespiˊse

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

holde måltid for, beverte
Eksempel
  • bespise 40 personer

regalere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

gi til beste;

Nynorskordboka 2 oppslagsord

beverte

beverta

verb

Uttale

beværˊte

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk bewirten av Wirt ‘vert’

Tyding og bruk

traktere med mat og drikke

bevertning

substantiv hokjønn

Uttale

beværˊtning

Opphav

av beverte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få god bevertning
  2. eldre nemning for liten serveringsstad