Bokmålsordboka
bespise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bespise | bespiser | bespiste | har bespist | bespis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bespist + substantiv | bespist + substantiv | den/det bespiste + substantiv | bespiste + substantiv | bespisende |
Uttale
bespiˊseOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
holde måltid for, beverte
Eksempel
- bespise 40 personer