Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
342 treff

Bokmålsordboka 166 oppslagsord

begge

determinativ kvantor

Opphav

norrønt beggja, genitiv av báðir

Betydning og bruk

brukt om to (personer, ting, begreper) for å uttrykke at de er omtalt sammen, eller at de naturlig hører sammen
Eksempel
  • begge foreldrene;
  • ha vondt i begge armene;
  • på begge sider av gata;
  • de gikk begge to;
  • hun var med begge gangene;
  • det var i begges interesse;
  • begge deler er rett
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

veljunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin vel ‘eller’

Betydning og bruk

to utsagn som er knyttet sammen med eller (latin vel), og der ett eller begge utsagn kan være gyldige
Eksempel
  • ‘jeg kommer i dag eller i morgen’ er en veljunksjon
Artikkelside

vendbar

adjektiv

Opphav

av vende (2 og -bar

Betydning og bruk

som kan snus og brukes i begge retninger;
som kan vrenges og brukes med begge sider ut
Eksempel
  • vendbare seter i toget;
  • en vendbar frakk;
  • et vendbart trekk
Artikkelside

vendeplog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plog som en kan vende skiftevis til begge sider
Artikkelside

snøbrett

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk snowboard; jamfør brett (2

Betydning og bruk

skilignende brett (2 til alpin skisport til å renne nedover på, og som en står på med begge beina vendt halvt sidelengs
Artikkelside

stokksag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

håndsag med håndtak i begge endene
Artikkelside

stillingskrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. krig som begge parter fører fra faste stillinger
    Eksempel
    • første verdenskrig ble en stillingskrig
  2. i overført betydning: fastlåst situasjon;
    konflikt der ingen av partene vil ta initiativ til en løsning
    Eksempel
    • det er en stillingskrig mellom regjeringen og opposisjonen
Artikkelside

toegget 1, toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Betydning og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;

Faste uttrykk

  • toegget sverd
    noe som kan føre med seg eller brukses til både godt og vondt
Artikkelside

toppmålt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om tømmer: med toppmål (1)
    Eksempel
    • toppmålt gran under 13 cm
  2. i overført betydning: svært, veldig
    Eksempel
    • toppmålt naivitet;
    • de er toppmålte idioter begge to
Artikkelside

Nynorskordboka 176 oppslagsord

begge, båe 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt beggja, genitiv av báðir

Tyding og bruk

brukt om to (personar, ting, omgrep) for å uttrykkje at dei er omtalte saman eller høyrer naturleg i hop
Døme
  • begge foreldra;
  • ho braut begge føtene;
  • på begge sider av elva;
  • dei gjekk begge to;
  • begge partar i konflikten;
  • begge delar er mogleg;
  • det gjekk bra for oss begge
Artikkelside

vendbar

adjektiv

Opphav

av vende (3 og -bar

Tyding og bruk

som ein kan snu og bruke i begge retningar;
som ein kan vrengje og bruke med begge sider ut
Døme
  • ei jakke med vendbart fôr;
  • vendbare sete i toget
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside

snøbrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk snowboard; jamfør brett (2

Tyding og bruk

skiliknande brett (2 til alpin skisport til å renne nedover på, og som ein står på med begge føtene vende halvt sidelengs
Artikkelside

geil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt geil femininum; samanheng med gjel (2

Tyding og bruk

  1. (krøter)veg med gjerde (eller stengsler) på begge sider;
  2. smal gang mellom eller inni hus
Artikkelside

stillingskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. krig som begge partane fører frå faste stillingar
    Døme
    • første verdskrigen vart ein stillingskrig
  2. i overført tyding: fastlåst situasjon;
    konflikt der ingen av partane vil ta initiativ til ei løysing
    Døme
    • det er ein stillingskrig mellom regjeringa og opposisjonen
Artikkelside

slipe av/bort

Tyding og bruk

Sjå: slipe
  1. pusse vekk
    Døme
    • serienummeret på sykkelen var slipt bort
  2. fjerne (noko som er uynskt)
    Døme
    • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
Artikkelside

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

  1. kvesse reiskap med egg (1, 1))
    Døme
    • ho sliper ljåen med brynet;
    • saksa treng å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Døme
    • slipe diamantar;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • golvet er slipt betong
  3. male trevyrke til tremasse
  4. i overført tyding: finpusse (2)
    Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uynskt)
      • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
  • slipe knivane
    gjere seg klar til kamp
    • partia sliper knivane før valkampen
Artikkelside

toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;

Faste uttrykk

  • toegga sverd
    noko som kan føre med seg eller nyttast til både vondt og godt
Artikkelside

tovegskommunikasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommunikasjon (2) der begge partar er aktive
Døme
  • tovegskommunikasjon over strømnettet;
  • det er viktig at vi har ein tovegskommunikasjon i prosessen
Artikkelside