Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

befal

substantiv intetkjønn

Uttale

befaˊl

Opphav

fra lavtysk ‘påbud’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for offiserer og underoffiserer i Forsvaret
    Eksempel
    • befal og menige;
    • ha befals grad
  2. fellesbetegnelse for offiserer i handelsflåten
    Eksempel
    • båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap
Artikkelside

befale

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lavtysk bevalen

Betydning og bruk

  1. gi ordre til;
    påby
    Eksempel
    • jeg befaler deg å tie stille;
    • som du befaler
  2. herske
    Eksempel
    • befale over en hæravdeling
Artikkelside

overbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. befal med offisersgrad i Forsvaret
  2. overordnet befal i brannvesenet
Artikkelside

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av officium

Betydning og bruk

  1. militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
    Eksempel
    • offiserer og menige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Eksempel
    • offiserer og mannskap
  3. person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
    Eksempel
    • hun er offiser i Frelsesarmeen
  4. hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene
Artikkelside

korporal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ‘fører’, av capo ‘hode’

Betydning og bruk

militær grad for vervet personell i Hæren som ikke er befal (1);
jamfør visekorporal
Artikkelside

mannskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. væpnet styrke;
    skipsbesetning utenom skipsføreren (og offiserene);
    Eksempel
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. hver enkelt i et mannskap (1);
    Eksempel
    • de vervede mannskapene
Artikkelside

lagfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ledende menig eller befal (1) som er leder for et lag i en tropp (1)
Artikkelside

kvartermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. befal i Hæren og Luftforsvaret som forvalter materiellet ved en avdeling
  2. befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret
Artikkelside

kader

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin quadrus ‘firkantet’

Betydning og bruk

  1. fast mannskap, særlig befal, som er grunnstamme i en militæravdeling som kan mobiliseres
    Eksempel
    • danne kadre
  2. (person i) indre kjerne av aktive og lojale medlemmer eller ledere i en politisk (særlig kommunistisk) organisasjon
    Eksempel
    • revolusjonære kadre
Artikkelside

vernepliktig befal

Betydning og bruk

skoleutdannet befal som ikke søker eller oppnår tilsetting; yrkesbefal som tar avskjed før aldersgrensen;
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

befal

substantiv inkjekjønn

Uttale

befaˊl

Opphav

frå lågtysk ‘påbod’

Tyding og bruk

  1. samnemning for offiserar og underoffiserar i Forsvaret
    Døme
    • befal og meinige;
    • møte eit befal i uniform
  2. samnemning for offiserar i handelsflåten
    Døme
    • båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap
Artikkelside

befale

befala

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lågtysk bevalen

Tyding og bruk

  1. gje ordre til;
    Døme
    • eg befaler deg å gjere det
Artikkelside

overbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. befal med offisersgrad i Forsvaret
  2. overordna befal i brannvesenet
Artikkelside

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av officium

Tyding og bruk

  1. militært befal (1), i Noreg frå og med fenrik til og med general eller admiral
    Døme
    • offiserar og meinige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Døme
    • offiserar og mannskap
  3. person med høgare stilling i ein organisasjon med militær oppbygging
    Døme
    • ho er offiser i Frelsesarmeen
  4. kvar av dei åtte viktigaste brikkene i sjakk, det vil seie alle utanom bøndene
Artikkelside

korporal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk caporale ‘førar’, av capo ‘hovud’

Tyding og bruk

militær grad for verva personell i Hæren som ikkje er befal (1);
jamfør visekorporal
Artikkelside

mannskap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. væpna styrke;
    skipsbesetning utanom skipsføraren (og offiserane);
    Døme
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. kvar einskild i eit mannskap (2, 1);
    Døme
    • dei verva mannskapa
Artikkelside

lagførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiande meinig eller befal (1) som er leiar for eit lag i ein tropp (2, 1)
Artikkelside

kvartermeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. befal i Hæren og Luftforsvaret som har hand om materiellet ved ei avdeling
  2. befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret
Artikkelside

kader

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk cadre; frå latin quadrus ‘firkanta’

Tyding og bruk

  1. fast mannskap, særleg befal, som er grunnstamme i ei militæravdeling som kan mobiliserast
    Døme
    • fylle kadrane
  2. (person i) indre kjerne av aktive og lojale medlemer eller leiarar i ein politisk (særleg kommunistisk) organisasjon
    Døme
    • ein trufast kader
Artikkelside

vernepliktig befal

Tyding og bruk

skuleutdanna befal som ikkje søkjer eller får tilsetjing; yrkesbefal som tek avskil før aldersgrensa;
Artikkelside
Side 1 av 3