Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

befal

substantiv intetkjønn

Uttale

befaˊl

Opphav

fra lavtysk ‘påbud’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for offiserer og underoffiserer i Forsvaret
    Eksempel
    • befal og menige;
    • ha befals grad
  2. fellesbetegnelse for offiserer i handelsflåten
    Eksempel
    • båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap

befale

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lavtysk bevalen

Betydning og bruk

  1. gi ordre til;
    påby
    Eksempel
    • jeg befaler deg å tie stille;
    • som du befaler
  2. herske
    Eksempel
    • befale over en hæravdeling

vernepliktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har eller avtjener verneplikt
Eksempel
  • vernepliktig ungdom;
  • vernepliktige soldater
  • brukt som substantiv:
    • velferdstiltak for de vernepliktige

Faste uttrykk

  • vernepliktig befal
    befal som er tjenestepliktig i krig, men som bare gjør kortere, periodevis tjeneste i fredstid;
    til forskjell fra yrkesbefal

yrkesmilitær

adjektiv

Betydning og bruk

som har utdanning og yrke som befal (eller soldat)
Eksempel
  • yrkesmilitære soldater
  • brukt som substantiv:
    • de yrkesmilitære er ofte ute på tjeneste i utlandet

vernepliktig befal

Betydning og bruk

befal som er tjenestepliktig i krig, men som bare gjør kortere, periodevis tjeneste i fredstid;
til forskjell fra yrkesbefal;

yrkesbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fastlønnet, fast ansatt befal;
til forskjell fra vernepliktig befal

troppsbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

befal i militær tropp (1)

mannskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. væpnet styrke;
    skipsbesetning utenom skipsføreren (og offiserene);
    Eksempel
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. hver enkelt i et mannskap (1);
    Eksempel
    • de vervede mannskapene

skipsbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

befal på handelsskip

kvartermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. befal i Hæren og Luftforsvaret som forvalter materiellet ved en avdeling
  2. befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret

Nynorskordboka 23 oppslagsord

befal

substantiv inkjekjønn

Uttale

befaˊl

Opphav

frå lågtysk ‘påbod’

Tyding og bruk

  1. samnemning for offiserar og underoffiserar i Forsvaret
    Døme
    • befal og meinige;
    • møte eit befal i uniform
  2. samnemning for offiserar i handelsflåten
    Døme
    • båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap

befale

befala

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lågtysk bevalen

Tyding og bruk

  1. gje ordre til;
    Døme
    • eg befaler deg å gjere det

vernepliktig

adjektiv

Tyding og bruk

som har eller avtener verneplikt
Døme
  • vernepliktig ungdom;
  • vernepliktige soldatar
  • brukt som substantiv:
    • øvingstida for dei vernepliktige vart utvida

Faste uttrykk

  • vernepliktig befal
    befal som er tenestepliktig i krig, men som berre gjer kortare, periodevis teneste i fredstid;
    til skilnad frå yrkesbefal

vernepliktig befal

Tyding og bruk

befal som er tenestepliktig i krig, men som berre gjer kortare, periodevis teneste i fredstid;
til skilnad frå yrkesbefal;

yrkesmilitær

adjektiv

Tyding og bruk

som har utdanning og yrke som befal (eller soldat)
Døme
  • yrkesmilitære soldatar
  • brukt som substantiv:
    • dei yrkesmilitære i hæren

yrkesbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fastlønt, fast tilsett befal;
til skilnad frå vernepliktig befal

troppsbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

befal i ein militær tropp (1)

lagførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiande meinig eller befal (1) som er leiar for eit lag i ein tropp (1)

korporal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk caporale ‘førar’, av capo ‘hovud’

Tyding og bruk

militær grad for verva personell i Hæren som ikkje er befal (1);
jamfør visekorporal

befalingsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i organisasjon med strengt hierarki, til dømes Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å leie og befale;