Nynorskordboka
vernepliktig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vernepliktig | vernepliktig | vernepliktige | vernepliktige |
Tyding og bruk
som har eller avtener verneplikt
Døme
- vernepliktig ungdom;
- vernepliktige soldatar
- brukt som substantiv:
- øvingstida for dei vernepliktige vart utvida
Faste uttrykk
- vernepliktig befalbefal som er tenestepliktig i krig, men som berre gjer kortare, periodevis teneste i fredstid;
til skilnad frå yrkesbefal