Bokmålsordboka
vernepliktig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
vernepliktig | vernepliktig | vernepliktige | vernepliktige |
Betydning og bruk
som har eller avtjener verneplikt
Eksempel
- vernepliktig ungdom;
- vernepliktige soldater
- brukt som substantiv:
- velferdstiltak for de vernepliktige
Faste uttrykk
- vernepliktig befalbefal som er tjenestepliktig i krig, men som bare gjør kortere, periodevis tjeneste i fredstid;
til forskjell fra yrkesbefal