Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

øse 4, ause 2

verb

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. ta opp væske eller løs masse med øse (4, 1) eller lignende
    Eksempel
    • øse opp suppe;
    • øse vann over barnets hode i dåpen
  2. tømme (særlig for vann);
    Eksempel
    • øse båten
  3. Eksempel
    • regnet øste ned;
    • det øser og pøser
  4. i overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd);
    jamfør utøse
    Eksempel
    • øse frustrasjonen ut av seg
  5. i overført betydning: ta for seg;
    gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder);
    bruke
    Eksempel
    • ha rike kilder å øse av;
    • øse på med ny kunnskap;
    • øse ut penger
Artikkelside

øse 1, ause 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk øse; norrønt ausa

Betydning og bruk

  1. rund beholder eller skål med håndtak som brukes til å ta opp væske eller løs masse med
    Eksempel
    • drikke av øsa
  2. innhold i en øse (1, 1)
    Eksempel
    • to øser vann
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

ause 2

ausa

verb

Opphav

norrønt ausa

Tyding og bruk

  1. ta opp væske eller laus masse med ei ause (1, 1) eller liknande
    Døme
    • ause or ei gryte;
    • ause opp suppe;
    • ause vatn over hovudet til dåpsbarnet;
    • ause tom ei tønne
  2. tømme (særleg for vatn);
    Døme
    • ause båten;
    • båten var lekk, så dei måtte til å ause
  3. Døme
    • regnet auste ned
  4. i overført tyding: kome med ein flaum av ord (i kjensleutbrot)
    Døme
    • ause frustrasjonen av seg
  5. i overført tyding: ta for seg;
    gjere seg nytte av (noko som finst i store mengder);
    bruke
    Døme
    • ause ut pengar;
    • ha rike kjelder å ause av;
    • ause på med ny kunnskap
Artikkelside

ause 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ausa

Tyding og bruk

  1. rund behaldar eller skål med handtak, nytta til å ta opp væske eller laus masse med
    Døme
    • drikke av ausa
  2. innhald i ei ause (1, 1)
    Døme
    • to auser vatn
Artikkelside

kave seg opp

Tyding og bruk

bli stressa;
ause seg opp;
Sjå: kave
Døme
  • du kavar deg opp over ingenting;
  • han kava seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

bøyke, bøykje

bøyka, bøykja

verb

Opphav

lågtysk buken, böken

Tyding og bruk

ause kokande lutoppløysning over (vasketøy og liknande) i eit kar
Artikkelside

kave 3

kava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1

Tyding og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
    gjere ivrige rørsler med armar og bein
    Døme
    • han kava rundt i vatnet;
    • ho kavar seg gjennom myra
  2. Døme
    • han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stressa;
    ause seg opp
    • du kavar deg opp over ingenting;
    • han kava seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

øyster

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør auster (1

Tyding og bruk

stor ause
Artikkelside

ølgås

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: skål, utskoren som ei gås, til å ha liggjande i ølbollen for å drikke av eller ause med
Artikkelside

døype

døypa

verb

Opphav

norrønt deypa ‘duppe’, samanheng med djup (2; duppe (2 og dåp

Tyding og bruk

  1. ta opp i den kristne kyrkja ved å ause vatn på eller dukke i vatn;
    Døme
    • eg døyper deg i namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande;
    • la seg døype;
    • vere døypt og konfirmert i kyrkja
  2. innvie ved ein seremoni
    Døme
    • døype båten i sjampanje;
    • dei nye soldatane vart døypte
  3. gje namn
    Døme
    • han vart døypt Emil;
    • slåtten vart døypt Fjellbrura
  4. Døme
    • døype nokon i snø
Artikkelside

knusling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å knusle
Døme
  • ause ut pengar utan knusling
Artikkelside

ausregn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ause (2

Tyding og bruk

kraftig regn;
Artikkelside
Side 1 av 3