Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
12
oppslagsord
gå attover
Tyding og bruk
gå tilbake (i velstand, makt, evne
og liknande
)
;
gå til atters
;
Sjå:
attover
Døme
det går attover med henne
Artikkelside
attover
preposisjon
Tyding og bruk
(bort)over mot baksida, bakre enden
;
bakover
Døme
gå attover dekket
;
sjå (seg) attover skuldra
;
støvskya stod attover vegen
om tildekking:
over
breie (kleda) attover seg
brukt som
adverb
:
bakover
Døme
falle attover
;
ta eit steg attover
;
halle seg attover i stolen
;
sjå (seg) attover
;
kjemme håret attover
;
det har vore usemje om grensene langt attover i tida
Faste uttrykk
gå attover
gå tilbake (i velstand, makt, evne
og liknande
)
;
gå til atters
det går attover med henne
Artikkelside
høne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿna
Tyding og bruk
hoe av arten
tamhøns
eller ulike andre arter av
hønsefuglar
Døme
ha høner
;
kaklande høner
;
hanen spankulerer midt i flokken av høner
som etterledd i ord som
orrhøne
perlehøne
rapphøne
hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
som etterledd i ord som
sothøne
sivhøne
i namn på insekt
til dømes
gullhøne
marihøne
Faste uttrykk
blind høne finn også korn
ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
egget vil lære høna å verpe
den urøynde vil ta den røynde i skule
gå den vegen høna sparkar
gå dårleg, gå til atters
ha ei høne å plukke med nokon
ha noko uoppgjort med nokon
kva kom først av høna og egget?
retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
det blir som spørsmålet om høna og egget
Artikkelside
gå den vegen høna sparkar
Tyding og bruk
gå dårleg, gå til atters
;
Sjå:
høne
Artikkelside
stå til atters
Tyding og bruk
òg
overført tyding
: attover, attende
;
Sjå:
atter
Døme
det går til atters
;
stå til atters
–
vere etter, ikkje greie å følgje med
Artikkelside
hume
huma
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
húma
‘skumre’
Tyding og bruk
stå rådlaus, gjerandslaus
;
fomle
;
tale fomlande
Døme
ho stod og huma og visste ikkje kva ho skulle seie
vere slapp, tung
;
sture
Døme
hesten stod der og huma heile dagen og ville ikkje ete
bli håttlaus av alderdom, tape seg, sløvast
Døme
han tok til å hume
upersonleg
:
det humar med han
–
det går til atters
Artikkelside
atter
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
attre
(
2
II)
Faste uttrykk
stå til atters
òg
overført tyding
: attover, attende
det går til atters
;
stå til atters
–
vere etter, ikkje greie å følgje med
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar);
jamfør
gate
(
1
I)
;
forkorta
v.
Døme
stikke ut, byggje veg
;
offentleg veg
;
privat veg
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
gå ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
sjå vegane etter kyrne i åkeren
ofte i
overført tyding
: rørsle, gang (mot eit mål)
Døme
gå sin veg
–
gå bort
;
leggje hindringar i vegen
–
lage hindringar
;
kva er i vegen?
–
kva står på?
om reise
eller liknande
:
det bar(st) i veg(en)
;
kome seg i veg(en)
;
vere på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
;
vere langt på veg samde
–
mykje godt, stort sett samde
;
noko på vegen
–
nokolunde
;
vere tre månader på veg
–
gravid i tredje månad
retning
,
kurs
(
1
I)
,
lei
(
1
I)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
i
overført tyding
:
gå vegen om departementet med ei sak
;
nye vegar i politikken
;
gå hin vegen med
–
gå til atters med
lengd
,
strekning
;
avstand
Døme
ha lang veg heim
;
det er berre tida og vegen
–
sjå
tid
(
1
I
, 5)
;
sjå nokon på lang veg
opning
,
passasje
bane seg veg gjennom mengda
;
or vegen!
framgang
måte
(
1
I
, 1)
Døme
kledeveg
;
matveg
;
i den vegen er han grei
–
i så måte, i det stykket
Faste uttrykk
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå i vegen
vere til hinders
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
ikkje gå av vegen for
jamvel (gjere noko kritikkverdig)
ikkje kome nokon veg
stå fast; mislykkast
ikkje vere av vegen
vere bra, ha noko for seg
lage veg i vellinga
få arbeidet unna, greie godt opp
leggje i veg
fare av stad
på god veg
i god framgang
rydde av vegen
fjerne, ta livet av
skaffe til vegar
få tak i
ta på veg
bli sint, fare opp (for noko)
Artikkelside
sparke
sparka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sparka
;
samanheng
med
spenne
(
5
V)
Tyding og bruk
støyte til med foten
;
spenne
(
5
V
, 1)
Døme
sparke fotball
–
spele fotball
;
sparke ballen i mål
;
sparke nokon på leggen
;
hesten sparka bak
;
det går den vegen høna sparkar
–
det går til atters
;
sparke etter nokon
;
sparke til ein ball
bruke
spark
(
1
I)
Døme
sparke på det glatte føret
gje sparken
Døme
bli sparka frå jobben
Faste uttrykk
bli sparka oppover
bli fjerna frå ei stilling med å få ei høgare (men mindre viktig) stilling
sparke imot
setje seg til motverje
Artikkelside
sinke
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
bokmål
;
same opphav som
seinke
Tyding og bruk
person som står til atters åndeleg
;
etternølar
,
tilkortkomar
Døme
han var ei sinke på skulen
;
Pål er god i skyting, men han blir reine sinka mot Else
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100