Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

aspekt

substantiv intetkjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘se på’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sak med mange aspekter;
    • nye aspekter er kommet til
  2. i astronomi: innbyrdes forhold mellom himmellegemene
  3. i flertall: varsel, merke etter aspektene på himmelen
  4. i språkvitenskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer hvordan en handling foregår, særlig med hensyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i imperfektiv (1, 1)

naturelement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. en av flere kategorier som stoffer i naturen kan deles inn i
    Eksempel
    • naturelementene jord, vann, ild og luft
  2. naturkraft, for eksempel vind eller bølger
    Eksempel
    • trosse naturelementene og seile over fjorden
  3. del eller aspekt av natur
    Eksempel
    • byggingen må ta hensyn til naturelementer som stein eller vegetasjon

aksjonsart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalform som markerer om en handling skjer på et bestemt tidspunkt eller vedvarer;
jamfør aspekt (4)
Eksempel
  • durativ aksjonsart;
  • perfektiv aksjonsart

iterativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

av iterativ (3

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalkategori som uttrykker iterativt (1 aspekt (4)

dimensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin di- og metiri ‘avmåle’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. fysisk utstrekning i én retning
    Eksempel
    • de tre dimensjonene bredde, lengde og høyde;
    • en flate har to dimensjoner;
    • Einstein innførte tiden som den fjerde dimensjon
  2. omfang av en bestemt størrelse
    Eksempel
    • skruer i alle dimensjoner;
    • et bygg med store dimensjoner;
    • saken antok betydelige dimensjoner;
    • et problem av globale dimensjoner;
    • en skandale av dimensjoner
  3. et bestemt trekk ved en sak, et fenomen eller lignende;
    side, aspekt
    Eksempel
    • en moralsk dimensjon;
    • en politisk dimensjon;
    • den religiøse dimensjonen;
    • tilføre rollen en ny dimensjon

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i perfektiv (1, 1)

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nye konstellasjoner i norsk politikk

eskatologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eskatologi
Eksempel
  • et eskatologisk skrift;
  • tekstens eskatologiske aspekt

enøyd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har bare ett øye
    Eksempel
    • et enøyd monster
  2. som bare har øye for ett aspekt, én vinkling, én sak eller en avgrenset del av noe;
    Eksempel
    • et enøyd resonnement;
    • de ble anklaget for å drive enøyd og subjektiv etterforskning

Nynorskordboka 13 oppslagsord

aspekt

substantiv inkjekjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘sjå på’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei sak med mange aspekt
  2. i astronomi: innbyrdes stode mellom himmellekamane
  3. i fleirtal: varsel, merke etter aspekta på himmelen
  4. i språkvitskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer korleis ei handling går føre seg, særleg med omsyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart

verdimessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld verdiar
Døme
  • dra verdimessige aspekt inn i samtala

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse eller  balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse

aksjonsart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalform som markerer om ei handling skjer på eit visst tidspunkt eller varer ved;
jamfør aspekt (4)
Døme
  • durativ aksjonsart;
  • perfektiv aksjonsart

iterativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

av iterativ (3

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer iterativt (3 aspekt (4)

dimensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin di- og metiri ‘måle ut’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. fysisk utstrekning i éi retning
    Døme
    • dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd;
    • ei flate har to dimensjonar;
    • Einstein innførte tida som den fjerde dimensjonen
  2. omfang av ein viss storleik
    Døme
    • dimensjonen på materialen;
    • ei sak med store dimensjonar;
    • ein skandale av dimensjonar
  3. eit visst trekk ved ei sak, eit fenomen eller liknande;
    side, aspekt
    Døme
    • ein religiøs dimensjon;
    • ein historisk dimensjon;
    • den estetiske dimensjonen;
    • politikken har fått ein ny dimensjon med miljørørsla;
    • kulturelt mangfald er ein viktig dimensjon i kulturpolitikken

jamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påverknad av like store krefter;
    det at to ting veg kvarandre opp;
    likevekt
    Døme
    • vekta er i jamvekt;
    • kreftene held kvarandre i jamvekt
  2. det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • jamvekt mellom tilbod og etterspurnad;
    • jamvekt mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Døme
    • han var så utor jamvekt
  4. i språkvitskap: det at trykket i eit ord er (om lag) like sterkt på to (korte) stavingar

einøygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har berre eitt auge
    Døme
    • eit einøygd monster
  2. som berre har auge for eitt aspekt, éi vinkling, éi sak eller ein avgrensa del av noko;
    Døme
    • eit einøygd verdsbilete;
    • teksten har eit altfor einøygd fokus

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ny politisk konstellasjon

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i perfektiv (1, 1)