Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

arbeidsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da en er i (lønnet) arbeid;
    daglig arbeidstid
    Eksempel
    • åtte timers arbeidsdag
  2. dag som ikke er helgedag eller fridag
    Eksempel
    • i morgen er det arbeidsdag igjen

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne

inneklemt dag

Betydning og bruk

arbeidsdag mellom to (pålagte, offisielle) fridager;
Eksempel
  • med 1. mai på tirsdag ble mandagen en inneklemt dag

inneklemt

adjektiv

Opphav

av inne og klemme (2

Betydning og bruk

  1. som er klemt fast
    Eksempel
    • sitte inneklemt mellom to stokker
  2. som er stengt inne
    Eksempel
    • bygda lå inneklemt mellom bratte fjell;
    • huset lå inneklemt mellom høye blokker

Faste uttrykk

  • inneklemt dag
    arbeidsdag mellom to (pålagte, offisielle) fridager
    • med 1. mai på tirsdag ble mandagen en inneklemt dag

åttetimersdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arbeidsdag (1) på åtte timer

virkedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

søkn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sykn dagr ‘virkedag’

Betydning og bruk

arbeidsdag(er), virkedag(er)
Eksempel
  • arbeide både helg og søkn

heldagsstilling, heildagsstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stilling der en arbeider full arbeidsdag
Eksempel
  • ansette en sekretær i heldagsstilling

heldagspost, heildagspost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilling der en arbeider full arbeidsdag;

dødstrøtt, dødstrett

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg er dødstrøtt etter en lang arbeidsdag;
  • jeg var dødstrøtt da vekkerklokka ringte

Nynorskordboka 12 oppslagsord

arbeidsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da ein er i (lønt) arbeid;
    dagleg arbeidstid
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag
  2. dag som ikkje er helgedag (1) eller fridag;
    Døme
    • i morgon er det arbeidsdag igjen

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    • medan tida går
      • håpet svinn time for time
    • med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn

inneklemd, inneklemt

adjektiv

Opphav

av inne og klemme (2

Tyding og bruk

  1. som er klemd fast
    Døme
    • føraren sat inneklemd i bilvraket
  2. som er stengd inne
    Døme
    • grenda ligg inneklemd mellom bratte fjell

Faste uttrykk

  • inneklemd dag
    arbeidsdag mellom to (pålagde, offisielle) fridagar
    • inneklemde dagar som fredag etter Kristi himmelfartsdag

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

åttetimarsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arbeidsdag (1) på åtte timar

inneklemd dag

Tyding og bruk

arbeidsdag mellom to (pålagde, offisielle) fridagar;
Sjå: inneklemd
Døme
  • inneklemde dagar som fredag etter Kristi himmelfartsdag

halvdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom som berre varer ein halv dag, til dømes om arbeidsdag, arrangement eller skulefritidsordning
Døme
  • vi har valt halvdag for guten vår i barnehagen

dagsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

arbeidsmengd eit menneske kan gjere på ein arbeidsdag
Døme
  • å sy ei jakke er eit heilt dagsverk

fyrabend

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk viravent, opphavleg ‘heilagdagsaftan’

Tyding og bruk

fritid etter ferdig arbeidsdag
Døme
  • gjere noko på fyrabend

tidsmodul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining som eit oppatteke tidsavsnitt (skuledag, arbeidsdag) er delt inn i;