Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

anledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

anleˊdning

Opphav

av eldre dansk anlede ‘lede, føre til noe’

Betydning og bruk

gunstig tidspunkt;
høve
Eksempel
- en enestående anledning;
- en gyllen anledning;
- hvis anledningen byr seg;
- la en anledning gå fra seg;
- stikk innom hvis du får anledning;
- ved første anledning;
- benytte anledningen;
- gi noen anledning til noe
(tidspunkt for en) begivenhet
Eksempel
- ved spesielle anledninger;
- ved tidligere anledninger;
- et antrekk som passer til alle anledninger;
- sangen ble laget for anledningen
grunn (1, 7), foranledning (1), forbindelse
Eksempel
- i den anledning;
- i anledning vår datters bryllup;
- i sakens anledning;
- gratulasjoner i anledning dagen

Artikkelside

gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden

Betydning og bruk

gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer;

Sjå: lillefinger

Artikkelside

omrømme seg

Betydning og bruk

få anledning eller tid (til å ordne noe);

Sjå: omrømme

Eksempel

vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss

Artikkelside

by seg

Betydning og bruk

oppstå;

melde seg;

Sjå: by

Eksempel

vi skal komme så snart det byr seg en anledning;
ta det som byr seg

Artikkelside

ligge og lure i vasskorpa

Betydning og bruk

i overført betydning: (ligge og) vente på en gunstig anledning;

Sjå: vannskorpe

Artikkelside

pauli ord

Betydning og bruk

(med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;

irettesettelse;

Sjå: ord

Eksempel

russen fikk et pauli ord fra politiet;
han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren

Artikkelside

kjenne sin besøkelsestid

Betydning og bruk

(etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt;

Se: besøkelsestid

Eksempel

styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten;
kjenne sin besøkelsestid og takke for seg

Artikkelside

komme til orde

Betydning og bruk

få anledning til å si noe;

Se: ord

Artikkelside

lillefinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytterste, minste finger på en hånd

Eksempel

høyre lillefinger;
lillefingeren er ved siden av ringfingeren

Faste uttrykk

gi noen lillefingeren
gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer;
jamfør gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav
gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer
tvinne/snurre/sno noen rundt lillefingeren
få noen til å gjøre hva det skal være;
herse med noen
selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren;
musikeren snurrer publikum rundt lillefingeren;
han kan sno deg rundt lillefingeren