Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

alt etter

Betydning og bruk

i samsvar med;
avhengig av;
Se: all, alt
Eksempel
  • alt etter forholdene;
  • det er alt etter som en tar det
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

flekterende språk

Betydning og bruk

språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
til forskjell fra agglutinerende språk;
Artikkelside

flektere

verb

Opphav

fra latin ‘bøye’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: bøye (3, 4)

Faste uttrykk

  • flekterende språk
    språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
    bøyningsspråk;
    til forskjell fra agglutinerende språk
Artikkelside

etter som

subjunksjon

Opphav

norrønt eptir sem ‘slik som’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker tid;
    etter hvert som
    Eksempel
    • etter som årene gikk, ble det verre og verre;
    • etter som han stekte dem, spiste hun pannekakene
  2. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    avhengig av om
    Eksempel
    • elevene gikk til ulike rom etter som de lærte fransk eller spansk;
    • etter som hvem jeg snakker med, får jeg forskjellig svar
  3. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    i samsvar med;
    Eksempel
    • etter som de forteller, er det veldig fint der

Faste uttrykk

  • alt etter som
    innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    avhengig av om
    • det blir alt etter som en gjør det;
    • de var inne eller ute, alt etter som været var
Artikkelside

alt etter som

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
avhengig av om;
Eksempel
  • det blir alt etter som en gjør det;
  • de var inne eller ute, alt etter som været var
Artikkelside

bøyningsspråk, bøyingsspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen
Eksempel
  • islandsk er et bøyningsspråk
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

alt etter

Tyding og bruk

i samhøve med;
avhengig av;
Sjå: alt
Døme
  • alt etter som ein tar det;
  • alt etter kor mykje de vil gje
Artikkelside

flektere

flektera

verb

Opphav

frå latin ‘bøye’

Tyding og bruk

i språkvitskap: bøye (3, 4)

Faste uttrykk

  • flekterande språk
    språk der ordet for eit omgrep har skiftande former alt etter den funksjonen ordet har i den språklege samanhengen;
    bøyingsspråk;
    til skilnad frå agglutinerande språk
Artikkelside

etter som

subjunksjon

Opphav

norrønt eptir sem ‘slik som’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer tid;
    etter kvart som
    Døme
    • han åt opp bæra etter som han fann dei;
    • etter som åra går, blir alt verre og verre
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    avhengig av om;
    alt etter som
    Døme
    • dei var ute eller inne etter som vêret var;
    • det er etter som ein ser det
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    i samsvar med
    Døme
    • etter som dei fortel, er han frisk no

Faste uttrykk

  • alt etter som
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    avhengig av om
    • alt etter som korleis interessa var, tilbaud dei kurs i polsk;
    • alt etter som kven eg snakka med, fekk eg ulikt svar
Artikkelside

alt 3

adverb

Opphav

nøytrum av all

Tyding og bruk

  1. heilt, like (4
    Døme
    • alt frå ho var fødd
  2. Døme
    • han er alt reist

Faste uttrykk

  • alt etter
    i samhøve med;
    avhengig av
    • alt etter som ein tar det;
    • alt etter kor mykje de vil gje
Artikkelside

ymse

ymsa

verb

Opphav

same opphav som ymis

Tyding og bruk

byte om, skifte, veksle, variere
Døme
  • vi får ymse på det;
  • formene kan ymse frå stad til stad;
  • framgangsmåten ymsar svært;
  • dette ymsa på alt etter årstida;
  • talet har ymsa mykje frå år til år
Artikkelside

alt etter som

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
avhengig av om;
Sjå: etter som
Døme
  • alt etter som korleis interessa var, tilbaud dei kurs i polsk;
  • alt etter som kven eg snakka med, fekk eg ulikt svar
Artikkelside

flekterande språk

Tyding og bruk

språk der ordet for eit omgrep har skiftande former alt etter den funksjonen ordet har i den språklege samanhengen;
til skilnad frå agglutinerande språk;
Sjå: flektere
Artikkelside

bøyingsspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: språk (1) der ordet for eit omgrep har skiftande former alt etter den funksjonen ordet har i den språklege samanhengen
Døme
  • islandsk er eit bøyingsspråk
Artikkelside

prisdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte som ein marknadspris kjem fram på, alt etter tilbod, etterspurnad og marknadsform
Artikkelside