Nynorskordboka
flektere
flektera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flekteraå flektere | flekterer | flekterte | har flektert | flekter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flektert + substantiv | flektert + substantiv | den/det flekterte + substantiv | flekterte + substantiv | flekterande |
Opphav
frå latin ‘bøye’Tyding og bruk
i språkvitskap: bøye (3, 4)
Faste uttrykk
- flekterande språkspråk der ordet for eit omgrep har skiftande former alt etter den funksjonen ordet har i den språklege samanhengen;
bøyingsspråk;
til skilnad frå agglutinerande språk