Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
414 treff

Bokmålsordboka 206 oppslagsord

alkohol

substantiv hankjønn

Uttale

-hoˊl eller  alˊ-

Opphav

arabisk al kohl ‘fint pulver’, i Europa senere: ‘den fineste delen av noe, særlig av vin’

Betydning og bruk

  1. i kjemi: fargeløs væske som inneholder karbon, hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • etylalkohol, metylalkohol – tidligere betegnelser for etanol og metanol
  2. rusdrikk, særlig brennevin;
    Eksempel
    • bruke alkohol;
    • nyte, misbruke alkohol;
    • være forsiktig med alkohol

Faste uttrykk

  • kong alkohol
    personifisering av alkohol og alkoholrus (som sosialt onde (1))
Artikkelside

rotbløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. regn som når ned til planterøttene
    Eksempel
    • mandag kommer det en god rotbløyte
  2. episode hvor en drikker mye alkohol;
    Eksempel
    • kompisene ble enige om å ta seg en skikkelig rotbløyte
Artikkelside

edru

adjektiv

Opphav

førsteleddet av norrønt æ ‘alltid’; etterleddet beslektet med drøy

Betydning og bruk

ikke påvirket av alkohol
Eksempel
  • er han edru?
  • bli edru igjen;
  • være klinkende edru;
  • i edru tilstand
Artikkelside

tolerant

adjektiv

Uttale

toleran´t, toleranˊg eller  toleranˊgt

Betydning og bruk

  1. som har evne til å tåle
    Eksempel
    • være tolerant overfor alkohol
  2. som viser toleranse (2);
    Eksempel
    • være tolerant;
    • ha et tolerant syn
Artikkelside

edruelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. måteholden eller avholdende når det gjelder alkohol
    Eksempel
    • være edruelig
  2. i overført betydning: nøktern og rasjonell
    Eksempel
    • et edruelig forslag;
    • en edruelig vurdering;
    • mane til en mer edruelig debatt;
    • velge edruelige politikere
Artikkelside

sug

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å suge (1);
    Eksempel
    • ta et sug av snadda;
    • han tok et sug av sigaretten
  2. sterk, sugende følelse av sult, nervøsitet, lengsel eller lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug i magen;
    • et sterkt sug etter alkohol
  3. redskap som suger, særlig brukt på sykehus og av tannleger
    Eksempel
    • sette på sug
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

totalavholds

adjektiv

Betydning og bruk

som aldri drikker alkohol;
Artikkelside

avholds

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke drikker alkohol;
Artikkelside

totalavholdskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som aldri drikker alkohol;
til forskjell fra totalavholdsmann
Artikkelside

Nynorskordboka 208 oppslagsord

alkohol

substantiv hankjønn

Uttale

alˊ- eller  -hoˊl

Opphav

arabisk al-kohl ‘fint pulverisert antimon (brukt til å måle augeloka)'; gjennom mellomalderlatin alcohol ‘den finaste delen av noko, destillert essens av vin’

Tyding og bruk

  1. hydrokarbon der eitt eller fleire hydrogenatom er bytte ut med ei eller fleire hydroksylgrupper
  2. rusdrikk som inneheld alkohol i tyding 1;
    Døme
    • bruke, misbruke, halde seg borte frå alkohol

Faste uttrykk

  • kong alkohol
    personifisering av alkohol og alkoholrus (som sosialt vonde (1))
Artikkelside

spirituøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør spiritus

Tyding og bruk

som inneheld alkohol;
rusande
Døme
  • spirituøs drikke
Artikkelside

festing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • eit miljø med mykje festing og alkohol
Artikkelside

rotbløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. regn som går heilt ned til planterøtene
    Døme
    • meteorologen spår rotbløyte
  2. episode der ein drikk veldig mykje alkohol;
    Døme
    • ha fylleangst etter ei skikkeleg rotbløyte
Artikkelside

kike 1, kikke 1

kika, kikka

verb

Opphav

av lågtysk kiken; samanheng med keik (2

Tyding og bruk

kaste auga på;
Døme
  • kike over aksla;
  • kike gjennom boka

Faste uttrykk

  • kike djupt i glaset
    drikke for mykje alkohol
  • kike fram
    kome til syne
    • sola kikar fram
  • kike innom
    gjere ein kort visitt
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljer
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside

totalfråhalds

adjektiv

Tyding og bruk

som aldri drikk alkohol;
Artikkelside

totalavhalds

adjektiv

Tyding og bruk

som aldri drikk alkohol;
Artikkelside

avhalds

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje drikk alkohol;
Artikkelside