Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

aktelse

substantiv hankjønn

Opphav

av akt (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • nyte aktelse;
  • ha stor aktelse for noen;
  • stige i ens aktelse;
  • mangel på aktelse;
  • av aktelse for henne nevnte jeg det ikke;
  • vinne alles aktelse

tempel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; av latin templum

Betydning og bruk

  1. bygning for offentlig gudsdyrking;
    Eksempel
    • et buddhistisk tempel;
    • gå inn i tempelet for å be
  2. i overført betydning: noe en holder hellig og behandler med aktelse
    Eksempel
    • behandle kroppen sin som et tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret

ha en høy stjerne

Betydning og bruk

stå høyt i gunst, aktelse (hos noen);

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
  • ha stor respekt for en;
  • sette seg i respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset

heder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • heder og ros på 75-årsdagen;
  • vise en heder;
  • komme fra en oppgave med heder

Faste uttrykk

  • komme til heder og verdighet
    bli satt pris på igjen;
    komme til nytte igjen
    • den gamle kjolen har kommet til heder og verdighet igjen

anseelse

substantiv hankjønn

Uttale

anˊseelse eller  anseˊelse

Opphav

av anse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • miste sin anseelse;
  • en mann med høy anseelse;
  • nyte stor anseelse

Faste uttrykk

  • uten persons anseelse
    uten hensyn til en persons rang, stilling eller status

vørdnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å verdsette eller respektere noe eller noen;
Eksempel
  • de har ikke vørdnad for noe som helst

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadd
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN

høyakte, høgakte

verb

Betydning og bruk

vise stor aktelse
Eksempel
  • han høyakter kona si
  • brukt som adjektiv
    • en høyaktet leder

Nynorskordboka 0 oppslagsord