Bokmålsordboka
høyakte, høgakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å høgakte | høgakter | høgakta | har høgakta | høgakt! |
| høgaktet | har høgaktet | |||
| å høyakte | høyakter | høyakta | har høyakta | høyakt! |
| høyaktet | har høyaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| høgakta + substantiv | høgakta + substantiv | den/det høgakta + substantiv | høgakta + substantiv | høgaktende |
| høgaktet + substantiv | høgaktet + substantiv | den/det høgaktede + substantiv | høgaktede + substantiv | |
| den/det høgaktete + substantiv | høgaktete + substantiv | |||
| høyakta + substantiv | høyakta + substantiv | den/det høyakta + substantiv | høyakta + substantiv | høyaktende |
| høyaktet + substantiv | høyaktet + substantiv | den/det høyaktede + substantiv | høyaktede + substantiv | |
| den/det høyaktete + substantiv | høyaktete + substantiv | |||