Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

absolvere

verb

Uttale

absolveˊre

Opphav

fra latin ‘løse fra’

Betydning og bruk

Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løse fra’; av absolvere ‘løse fra’

Betydning og bruk

  1. som gjelder uten forbehold;
    Eksempel
    • et absolutt krav;
    • absolutt enevelde;
    • ha absolutt gyldighet
  2. brukt som adverb: betingelsesløst, endelig (2)
    Eksempel
    • hun ville absolutt reise
    • brukt forsterkende
      • absolutt ikke;
      • er det absolutt nødvendig?

Faste uttrykk

  • absolutt flertall
    over halvparten av stemmene blant alle stemmeberettigede;
    til forskjell fra kvalifisert flertall og simpelt flertall
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 uten sammenligning, for eksempel i ‘en bedre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    nullpunktet i den termodynamiske temperaturskalaen, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 uten sammenligning, for eksempel i ‘med største fornøyelse’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt fra det absolutte nullpunkt
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

fra latin ‘det å løse’; jamfør absolvere

Betydning og bruk

tilgivelse
Eksempel
  • få absolusjon for syndene sine;
  • gi absolusjon
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

absolvere

absolvera

verb

Uttale

absolveˊre

Opphav

frå latin ‘løyse frå’

Tyding og bruk

Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • nytta forsterkande
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

frå latin ‘løysing’; jamfør absolvere

Tyding og bruk

Døme
  • få absolusjon for syndene sine;
  • gje absolusjon
Artikkelside