Nynorskordboka
absolusjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein absolusjon | absolusjonen | absolusjonar | absolusjonane |
Uttale
absolusjoˊnOpphav
frå latin ‘løysing’; jamfør absolvereTyding og bruk
syndeforlating etter skriftemål;
Døme
- få absolusjon for syndene sine;
- gje absolusjon