Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6417 treff

Bokmålsordboka 3500 oppslagsord

austerveg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt austrvegr

Betydning og bruk

i norrøn tid: vei mot øst (1, 1);
land i øst, særlig ved Østersjøen;
jamfør vesterveg

Faste uttrykk

Artikkelside

strømlinjet, strømlinja

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med form som gir liten motstand ved bevegelse i vann eller luft;
  2. i overført betydning: uten hindringer og motstand;
    godt tilpasset;
    effektiv;
Artikkelside

strømlinje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: bane som strømmende væske eller gass følger
  2. avrundet linje eller kontur (som gir liten motstand ved bevegelse i vann eller luft)
  3. ledning som det går elektrisk strøm gjennom;
Artikkelside

strupe 2

verb

Betydning og bruk

  1. kvele (1) ved strupetak
    Eksempel
    • strupe noen i hjel
  2. i overført betydning: innsnevre, stenge
    Eksempel
    • strupe biltrafikken i byene
  3. minske tilførsel av luft, gass eller væske i en maskin eller motor
    Eksempel
    • strupe motoren
Artikkelside

strikke 2

verb

Betydning og bruk

binde og knytte sammen løkker av garn ved hjelp av strikkepinner eller maskin, til tekstil som kan brukes til klær og lignende
Eksempel
  • strikke en genser
Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

  1. dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
    Eksempel
    • øynene hans ble fylt av tårer;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han lo så tårene trillet;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    sørge over;
    gråte
    • mange felte tårer over brannen
  • gråte sine modige tårer
    gråte inderlig
  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte
    • hun er lettrørt og tar ofte til tårene
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

tåkesyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uklart syn der en synes alt ligger i tåke
Eksempel
  • tåkesyn er vanlig ved grå stær
Artikkelside

tåkesignalapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat som varsler ved tåke;
Artikkelside

tåkelykt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

(bil)lykt til bruk i tåke og ved dårlig sikt;
Artikkelside

tåkelys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lys på kjøretøy til bruk i tåke og ved dårlig sikt;
Artikkelside

Nynorskordboka 2917 oppslagsord

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
Artikkelside

gudsdom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dom (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: metode for å prove uskyld eller skyld (til dømes ved eldprøve (1) eller jernburd), der teikn frå Gud skulle gjelde som dom
Artikkelside

domprost

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (2

Tyding og bruk

  1. sokneprest ved ei domkyrkje
  2. forstandar for eit domkapittel
Artikkelside

domorganist

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (2

Tyding og bruk

organist ved ei domkyrkje;
jamfør kantor
Artikkelside

domkapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dom (2

Tyding og bruk

presteskap ved ei katolsk domkyrkje;
jamfør kapittel (3)
Artikkelside

dynke

dynka

verb

Opphav

jamfør engelsk dank ‘fuktig’; truleg samanheng med dunken og dokk (1

Tyding og bruk

fukte ved å skvette på væske
Døme
  • dynke ein kakebotn;
  • dynke bunadsskjorta før stryking
Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
  2. i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb, til dømes ‘undres’ av ‘undre’;
Artikkelside

fet 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fit; samanheng med feit

Tyding og bruk

grasvoll (særleg på flatt land ved vatn)
Artikkelside

kjølig

adjektiv

Opphav

av kjøl (2, 1)

Tyding og bruk

  1. etter måten kald;
    Døme
    • ein kjølig sommardag;
    • vi får ein kjølig vêrtype dei neste dagane;
    • det er litt kjøligare ute ved kysten
  2. i overført tyding: roleg (4);
    Døme
    • eit kjølig intellekt;
    • få ei kjølig mottaking
    • brukt som adverb
      • vere kjølig vurderande
Artikkelside

dess 3, di 3

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. jamfør jo (2
    Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside