Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

uvilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. negativ følelse eller innstilling til noe eller noen;
    Eksempel
    • nære uvilje mot noen;
    • oppgaven gav henne en følelse av uvilje
  2. det å ikke være villig til noe;
    Eksempel
    • han viste uvilje mot å hjelpe;
    • tiltaket blir stoppet av politisk uvilje
Artikkelside

uvillighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det ikke å ville;
det å sette seg imot;
Eksempel
  • det er ikke uvillighet som får meg til å si nei;
  • det største hinderet er folks uvillighet til å endre atferd
Artikkelside

uvennlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

uvennlig væremåte
Eksempel
  • bli møtt med uvilje og uvennlighet
Artikkelside

beist, best 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Betydning og bruk

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Eksempel
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Eksempel
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Eksempel
    • et stort og tungt beist av en telefon
Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    1. på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    2. på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°
Artikkelside

en torn i øyet/kjøttet

Betydning og bruk

en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon eller lignende;
noe som (stendig) plager en;
Se: torn
Eksempel
  • journalistene var en torn i øyet på diktatoren;
  • bli oppfattet som en torn i kjøttet
Artikkelside

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Betydning og bruk

  1. hard, spiss og stikkende utvekst på plante;
    Eksempel
    • buskene var fulle av torner;
    • hunden fikk en torn i poten
  2. beinlignende spiss og stikkende utvekst på enkelte dyr
  3. fortykkelse i overhuden, særlig på tærne, med en tapp som vokser innover og gir smerter;
  4. i overført betydning: noe ubehagelig;

Faste uttrykk

  • en torn i øyet/kjøttet
    en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon eller lignende;
    noe som (stendig) plager en;
    jamfør ha et horn i siden til
    • journalistene var en torn i øyet på diktatoren;
    • bli oppfattet som en torn i kjøttet
  • ingen rose uten torner
    selv den vakreste ting har feil, ulemper eller problemer
Artikkelside

ulyst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

liten lyst;
Eksempel
  • føle ulyst ved noe;
  • se med ulyst på arbeidsoppgavene
Artikkelside

telefonskrekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uvilje mot eller skrekk (1) for å bruke telefon
Artikkelside

vri seg som en ål

Betydning og bruk

kvi seg;
vise tydelig uvilje;
Se: ål
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

uvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. negativ kjensle eller innstilling til noko eller nokon;
    Døme
    • kjenne uvilje mot nokon;
    • vekkje uvilje
  2. det å vere uvillig til noko;
    Døme
    • vise uvilje i samarbeidet;
    • møte berre uvilje
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

ein torn i auget

Tyding og bruk

årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
noko som (stendig) plagar ein;
Sjå: torn
Døme
  • nybygget var ein torn i auget på naboane
Artikkelside

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. hard, spiss og stikkande utvekst på plante;
    Døme
    • buskane er fulle av tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. beinliknande spiss og stikkande utvekst på nokre dyr
  3. hard klump i overhuda, særleg på tærne, med ein hard spiss som veks innover og gjev smerter;
  4. i overført tyding: noko ubehageleg;
    Døme
    • kvardagen er full av tornar

Faste uttrykk

  • ein torn i auget
    årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
    noko som (stendig) plagar ein
    • nybygget var ein torn i auget på naboane
  • inga rose utan tornar
    sjølv den vakraste ting har feil, ulemper eller problem
Artikkelside

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside

telefonskrekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uvilje mot eller skrekk (1) for å bruke telefon
Artikkelside

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
Artikkelside

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll

Tyding og bruk

slangeliknande fisk;
Anguilla anguilla

Faste uttrykk

  • glatt/sleip som ein ål
    lur, utkropen
  • vri seg som ein ål
    kvi seg;
    vise tydeleg uvilje
Artikkelside

styggjast, styggast

verb

Opphav

norrønt styggjast

Tyding og bruk

halde seg borte av redsle eller mothug
Døme
  • dei stygdest frå henne

Faste uttrykk

  • styggjast ved
    få uvilje, vemjast ved
    • dei styggjest ved tanken på eit gigantisk nybygg på torget
Artikkelside

hat

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hatr

Tyding og bruk

varande, sterk uvilje eller fiendskap mot noko eller nokon;
Døme
  • ho er full av hat

Faste uttrykk

  • bere/nære hat til
    hate nokon eller noko
    • han ber eit stort hat til alle morgonmenneske;
    • dei nærte hat til fiendane sine
  • leggje for hat
    begynne å hate noko eller nokon
    • katten har lagt meg for hat;
    • ho la naboen for hat
Artikkelside