Avansert søk

203 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

veivokter, vegvokter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med vei og utfører nødvendig (mindre) vedlikeholdsarbeid;

veioppsynsmann, vegoppsynsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med vei og utfører nødvendig (mindre) vedlikeholdsarbeid;

veimester, vegmester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann som førte tilsyn med veiene i et visst område

veivesen, vegvesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

institusjon som har ansvar for å planlegge, bygge og vedlikeholde offentlige veier og å ha tilsyn med trafikanter og kjøretøy
Eksempel
  • Statens vegvesen

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • naboen passer huset i ferien;
  • de glemte å passe tiden;
  • pass dine egne saker!
  • jeg passet hunden sist torsdag

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere;
    • pass deg for ulven!
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av

vaktmester

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

person som er ansatt for å ha tilsyn med og vedlikeholde en større bygning eller et anlegg

vakthold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å holde vakt (1, 1);
det å gjøre vakttjeneste;
Eksempel
  • de må styrke vaktholdet på fotballkampene;
  • vaktholdet rundt statsministeren bli skjerpet

vokter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vokter;
person som holder vakt, har tilsyn med eller passer på noe eller noen;
person som har til yrke å vokte;
Eksempel
  • fangene rømte fra vokteren;
  • hun opptrer som moralens vokter

vokte

verb

Opphav

norrønt vakta; av vakt (1

Betydning og bruk

holde vakt over;
passe på;
ha tilsyn med;
Eksempel
  • de vokter inngangen;
  • han voktet sauene mot farer
  • brukt som adjektiv:
    • voktende øyne

Faste uttrykk

  • vokte på
    holde øye med;
    passe på;
    vakte på
    • de to naboene vokter på hverandre
  • vokte seg for
    passe seg for;
    holde seg unna;
    ta seg i akt
    • det skal jeg vokte meg vel for;
    • vokt deg for hva du sier

vakte

verb

Opphav

norrønt vakta, fra lavtysk, jamfør vakt (1; samme opprinnelse som vokte

Betydning og bruk

holde vakt over;
passe på;
ha tilsyn med;
Eksempel
  • de vakter inngangen

Faste uttrykk

  • vakte på
    holde øye med;
    passe på;
    vokte på
    • vakte på alt som skjer

Nynorskordboka 102 oppslagsord

vegvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

institusjon som har ansvar for å planleggje, byggje og vedlikehalde offentlege vegar og å ha tilsyn med trafikantar og køyretøy
Døme
  • Statens vegvesen

vegvaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med veg og utfører nødvendig (mindre) vedlikehaldsarbeid;

vegoppsynsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med veg og gjer naudsynt (mindre) vedlikehald;

vegmeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsmann som førte tilsyn med vegane i eit område

forvalte

forvalta

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vald (2

Tyding og bruk

  1. styre (2, 3), ha hand om;
    ha tilsyn med
    Døme
    • forvalte eigedomen;
    • ho forvalta formuen godt
  2. ha tilsyn med;
    ta hand om
    Døme
    • korleis er hjorteflokken forvalta?
    • forvalte kulturarven på best mogleg måte

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • naboen passar katta i ferien;
  • dei gløymde å passe tida;
  • pass opp for glatte vegar;
  • smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola;
    • pass deg for kvefsen!
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

vaktselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

selskap (4) som etter avtale har tilsyn med bygningar eller utfører kontrollteneste i bedrifter, butikkar eller liknande

vaktmeister

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

person som er tilsett for å ha tilsyn med og vedlikehalde ein større bygning eller eit anlegg

vakthald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde vakt (1, 1);
det å gjere vaktteneste;
Døme
  • vi må styrkje vakthaldet langs kysten;
  • vakthaldet kring statsministeren blir skjerpt

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

halde vakt over;
passe på;
ha tilsyn med;
Døme
  • dei vaktar inngangen;
  • han vakta sauene mot farar
  • brukt som adjektiv:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med;
    passe på
    • dei to naboane vaktar på kvarandre
  • vakte seg for
    passe seg for;
    halde seg unna;
    ta seg i akt
    • eg må vakte meg for kva eg seier;
    • vakt deg for hunden!