Bokmålsordboka
veivokter, vegvokter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegvokter | vegvokteren | vegvoktere | vegvokterne |
| en veivokter | veivokteren | veivoktere | veivokterne |
Betydning og bruk
om eldre forhold: person som har tilsyn med vei og utfører nødvendig (mindre) vedlikeholdsarbeid;