Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
tutle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
tusle
Betydning og bruk
ikke tenke klart
;
røre
(
3
III
, 6)
, rote
Eksempel
bestefar har begynt å tutle litt
gå sakte, smått og stille
;
tasse
,
subbe
(
2
II
, 1)
;
tusle
(1)
arbeide stille med noe
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
;
tusle
(2)
Eksempel
far tutler med noe greier nede i kjelleren
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
tutle
2
II
tutla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusse
(
3
III)
Tyding og bruk
ikkje tenkje klart
;
røre
(
2
II
, 6)
, rote
Døme
ho er gammal no, og tutlar mykje
gå sakte, smått og stilt
;
tasse
(
2
II)
,
subbe
(
2
II
, 1)
;
tusle
(1)
Døme
tutle
av garde
;
morfar tutlar ned til butikken
;
det er på tide å tutle seg heim att
arbeide seint og smått
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
;
tusle
(2)
Døme
tutle rundt på kjøkenet
Artikkelside
tutl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
småarbeid
;
pusl
;
vas
,
ugreie
(
1
I
, 1)
Døme
drive med noko
tutl
;
det blir berre
tutl
av dette
Artikkelside
tutle
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tusling
(
2
II)
Artikkelside