Nynorskordboka
tutle 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein tutle | tutlen | tutlar | tutlane |
hokjønn | ei tutle | tutla | tutler | tutlene |
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein tutle | tutlen | tutlar | tutlane |
hokjønn | ei tutle | tutla | tutler | tutlene |