Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
168 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

stamrute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Betydning og bruk

større hovedrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annen trafikk som går i rute (2, 1)
Eksempel
  • stamrutene skal ha avgang hvert tiende minutt
Artikkelside

rullende materiell

Betydning og bruk

vogner på tog- eller trikkeskinner;
Artikkelside

spore av

Betydning og bruk

gå av sporet (tog, trikk);
Se: spore
Artikkelside

tog

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk toch, genitiv toges ‘ferd’, egentlig ‘det å dra, trekke’, betydning 2 fra tysk Zug

Betydning og bruk

  1. følge av personer som går eller reiser i en bestemt hensikt
    Eksempel
    • studentene gikk i tog til Stortinget;
    • demonstrasjonstog, korstog, sørgetog, triumftog
  2. Eksempel
    • ta toget;
    • når går toget ditt?
    • toget til Trondheim blir satt opp i spor fire;
    • ekstratog, lokaltog, somletog
    • i overført betydning:
      • det går flere tog – det kommer flere sjanser;
      • toget har gått – det er for sent
Artikkelside

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    Eksempel
    • Gud er verken romlig eller tidlig
  2. som hender i god tid;
    som ligger før eller nær begynnelsen av noe
    Eksempel
    • et tidlig nummer i rekken;
    • en tidlig utgave;
    • tidlig morgen;
    • i dag, i morgen tidlig;
    • i hennes tidligste ungdom;
    • i tidligere tider;
    • en tidligere kollega;
    • gå tidlig (fra arbeidet);
    • tidlige grønnsaker;
    • bli tidlig voksen
  3. som adverb: om kort tid, snart
    Eksempel
    • hvor tidlig går første tog?
    • vi får svar tidligst til uka;
    • han flyttet tidlig hjemmefra;
    • være tidlig ute;
    • tidlig på dagen

Faste uttrykk

  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
Artikkelside

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken
Artikkelside

skinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    gå som det skal;
    fungere
    • alt går på skinner i norsk økonomi
Artikkelside

reise 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bryte opp;
    fare av gårde;
    Eksempel
    • det er på tide å reise;
    • hun har reist fra mannen sin
  2. komme bort;
    Eksempel
    • jeg ser fram til at snøen reiser
  3. være på reise;
    Eksempel
    • reise rundt i verden;
    • de reiste med både buss, tog og båt;
    • de er ute og reiser nå;
    • jeg vil gjerne reise bort en tid
  4. om eldre forhold: dra fra sted til sted og selge en vare
    Eksempel
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noe;
    stjele
  • reise sin vei
    dra fra noen eller noe
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. på eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • gå over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke
Artikkelside

materiell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av materiell (2

Betydning og bruk

  1. utstyr som er nødvendig for å utføre en viss virksomhet
    Eksempel
    • militært materiell;
    • fare for skade på liv og materiell
  2. hjelpemiddel til bruk i for eksempel undervisning eller forskning
    Eksempel
    • samle materiell og opplysninger

Faste uttrykk

  • rullende materiell
    vogner på tog- eller trikkeskinner
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

stamrute

substantiv hokjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Tyding og bruk

større hovudrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annan trafikk som går i rute (2, 1)
Døme
  • bussruta er ei viktig stamrute mellom aust og vest
Artikkelside

veterantog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gammalt tog som køyrer på nedlagd jernbanestrekning, tenkt for turistar
Artikkelside

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk toch, genitiv toges, ‘ferd’, eigenleg ‘det å dra, trekkje’; i tyding 2 frå tysk Zug

Tyding og bruk

  1. det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål);
    rekkje av noko som dreg i ei viss retning; jamfør vogntog (2)
  2. følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå, marsjere i tog
  3. jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • det går fleire tog – òg overf: det kjem fleire sjansar
  4. lastebil eller trekkvogn med ein eller fleire tilhengjarar; jamfør vogntog (1)
Artikkelside

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seint – støtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegare – som før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute! – før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • gå tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskap – ekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang alt – der våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
Artikkelside

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip som er tjukkare enn line og snor, men tynnare enn trosse
Døme
  • binde noko fast med tau;
  • han held seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særleg brukt i berekonstruksjonar og til køyrebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tener til styring for rørlege delar
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skjener
    gå som det skal;
    fungere
    • det er hektisk, men har gått på skjener så langt
Artikkelside

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin
  2. kome bort;
    Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Døme
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Døme
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Døme
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
    • resultatet var heilt bort i natta;
    • prisane er borti natta
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    • heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta;
    • det vart kaldt åt natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside

materiell 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av materiell (2

Tyding og bruk

  1. utstyr som reiskapar, maskinar og liknande
    Døme
    • militært materiell;
    • setje inn meir materiell på bussrutene
  2. hjelpemiddel til bruk i til dømes undervisning eller forsking
    Døme
    • samle materiell om lokal historie

Faste uttrykk

  • rullande materiell
    vogner på tog- eller trikkeskjener
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
Side 1 av 9