Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • åpningen av det 166. ordentlige storting
  2. Eksempel
    • et ordentlig hotell;
    • hun er så ordentlig av seg
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ordentlig;
      • få ordentlig betalt
  3. brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
    Eksempel
    • bli ordentlig sint

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser

storting

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stórþing ‘alminnelig (kirke)forsamling’; av ting (2

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: Norges nasjonalforsamling
    Eksempel
    • § 49 i Grunnloven oppretter Stortinget;
    • loven ble vedtatt av Stortinget
  2. sesjon for storting (1)
    Eksempel
    • kongen erklærte Stortinget for åpnet;
    • oppløse Stortinget;
    • det 129. ordentlige storting
  3. bygning for storting (1)
    Eksempel
    • trikken stopper like utenfor Stortinget

sete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sæti; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. noe til å sitte på;
    sitteplass
    Eksempel
    • setet på en stol;
    • en buss med 40 seter
  2. det å sitte som medlem av en forsamling eller lignende
    Eksempel
    • ha sete i regjeringen
  3. oppholdssted, residens
    Eksempel
    • hovedstaden er sete for konge, regjering og storting
  4. Eksempel
    • være øm i setet

samstemme

verb

Betydning og bruk

  1. passe godt sammen;
    stemme overens;
    Eksempel
    • funnene i undersøkelsen samstemmer med teorien
    • brukt som adjektiv:
      • samstemte bevegelser
  2. erklære seg enig
    Eksempel
    • alle samstemte i forslaget
    • brukt som adjektiv:
      • et samstemt storting

ting 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þing

Betydning og bruk

  1. i sammensetninger: forsamling av folkevalgte som utøver lokalt selvstyre
    Eksempel
    • fylkesting, storting, allting
  2. forsamling av representanter fra lokallag i en landsomfattende organisasjon
    Eksempel
    • Skøyteforbundets ting er kalt sammen;
    • fotballting
  3. Stortinget
    Eksempel
    • bli valgt inn, sitte på tinget
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valgte utsendinger som drøftet lovspørsmål, rettstvister eller lignende
    Eksempel
    • kalle sammen til ting

overordentlig

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin extraordinarius

Betydning og bruk

  1. utenfor den vanlige orden;
    Eksempel
    • et overordentlig storting
  2. brukt som adverb: ualminnelig
    Eksempel
    • pressen har overordentlig stor makt

styringsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av verk (2

Betydning og bruk

sentraladministrasjon og regjering
Eksempel
  • storting og styringsverk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

årleg

adjektiv

Opphav

norrønt árligr

Tyding og bruk

  1. som går føre seg kvart år;
    som kjem att kvart år
    Døme
    • årlege storting;
    • mange dyrearter gjennomfører årlege vandringar
  2. som gjeld for eit år
    Døme
    • ei fast årleg inntekt;
    • eit årleg tap for landet;
    • 10 % årleg rente

jamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påverknad av like store krefter;
    det at to ting veg kvarandre opp;
    likevekt
    Døme
    • vekta er i jamvekt;
    • kreftene held kvarandre i jamvekt
  2. det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • jamvekt mellom tilbod og etterspurnad;
    • jamvekt mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Døme
    • han var så utor jamvekt
  4. i språkvitskap: det at trykket i eit ord er (om lag) like sterkt på to (korte) stavingar

styringsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2, 5)

Tyding og bruk

sentraladministrasjon og regjering
Døme
  • storting og styringsverk

stortingsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode som eit storting er valt for
Døme
  • stortingsperioden er no fire år

storting

substantiv inkjekjønn

Opphav

oppatteke i 1814 etter norrønt stórþing ‘stort ting’ (om felleskyrkjeleg møte)

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga i Noreg
    Døme
    • Stortinget vedtek lover og løyver pengar over statsbudsjettet
  2. sesjon for storting (1)
    Døme
    • kongen erklærte Stortinget for opna;
    • løyse opp Stortinget
  3. bygning for storting (1)
    Døme
    • Stortinget ligg ved Karl Johan

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. offentleg møte av domstol til rettsavgjerder
    Døme
    • neste ting i byretten
  2. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar o a
    Døme
    • kome til tings
  3. i samansetningar: forsamling av folkevalde
    Døme
    • fylkesting
  4. Stortinget
    Døme
    • bli vald inn, sitje på tinget
  5. landsmøte, årsmøte i ein (landsfemnande) organisasjon
    Døme
    • fotballting