Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

grønn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; beslektet med gro

Betydning og bruk

  1. som har en farge som friskt gress (og som ligger mellom gult og blått i fargespekteret)
    Eksempel
    • grønt gress;
    • grønne epler;
    • ha på seg en grønn kjole;
    • den grønne øya
  2. med blek ansiktsfarge som tyder på at en er syk, uvel eller utilpass
    Eksempel
    • være grønn i ansiktet av kvalme;
    • bli grønn av sjalusi
  3. Eksempel
    • grønne bær;
    • sylte grønne tomater
  4. om person: ung, uerfaren
    Eksempel
    • i hans grønne ungdom;
    • være grønn på et område
  5. med mål om å beskytte natur og klima;
    miljøvennlig
    Eksempel
    • utvikle en grønn politikk;
    • grønn turisme;
    • grønne verdier;
    • arbeide for en grønn omstilling av transportsektoren

Faste uttrykk

  • ergre seg grønn
    ergre seg forferdelig
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • grønn av misunnelse
    svært misunnelig
  • grønn bølge
    • samordnet lysregulering slik at en får grønt lys (1) i flere kryss på rad
    • politisk strømning som legger vekt på grønn (5) politikk
  • grønn energi
  • grønn lunge
    grøntområde
    • ta vare på byens grønne lunger
  • grønn mann
    lysende grønn menneskefigur i trafikklys som markerer klart for fotgjengere
    • vente på grønn mann i lyskrysset
  • grønn revolusjon
    • innføring av nye hardføre sorter av korn, mais og ris som gir stor produksjonsøkning i landbruket
      • Indias grønne revolusjon på 60-tallet gjorde landet selvforsynt
    • gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning;
      grønt skifte
      • solvarmeanleggene gir håp om en grønn revolusjon
  • grønn stær
    øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • i det grønne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • sove på sitt grønne øre
    sove godt

lefse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av leiv

Betydning og bruk

  1. fint, mykt, ugjæret bakverk, ofte brukt med smør og sukker på
    Eksempel
    • til jul er det lefse med sylte
  2. fillete bok eller hefte
    Eksempel
    • boka er blitt en lefse

julemat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mat som det er tradisjon for å spise i jula
Eksempel
  • julemat som ribbe, pinnekjøtt og lutefisk;
  • hjemmelaget lammerull, sylte og annen julemat

nedsyltet, nedsylta

adjektiv

Opphav

etterleddet av sylte (2

Betydning og bruk

  1. som er syltet ned
    Eksempel
    • nedsyltet frukt
  2. som er lagt til side;
    oppspart
    Eksempel
    • nedsyltede penger
  3. svært belastet
    Eksempel
    • sitte nedsyltet i arbeid;
    • være nedsyltet i gjeld;
    • være nedsyltet i forkjølelse

sylte 2

verb

Opphav

lavtysk, eller nederlandsk; beslektet med salt (1

Betydning og bruk

  1. legge ned på glass eller lignende for å konservere
    Eksempel
    • sylte agurker;
    • sylte plommer, pærer
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • syltede bær
  2. senke helt ned, begrave
    Eksempel
    • være syltet ned i arbeid, gjeld

sylteflesk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flesk til å lage sylte (1 av;

sylte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

kanskje av sylte (2

Betydning og bruk

presset, kokt kjøtt av grisehode som er lagt lagvis, tilsatt krydder og lagt i lake

syltet, sylta

adjektiv

Opphav

av sylte (2

Betydning og bruk

sterkt forkjølt
Eksempel
  • være helt syltet

grisesylte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

persesylte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av perse (2

Betydning og bruk

sylte (1 som har ligget i press

Nynorskordboka 13 oppslagsord

grøn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; samanheng med gro (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
    Døme
    • grønt gras;
    • grøne enger;
    • ei grøn jakke;
    • den grøne øya
  2. med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
    Døme
    • bli grøn av kvalme;
    • bli grøn av sinne
  3. Døme
    • grøne bær;
    • sylte grøne tomatar
  4. om folk: urøynd, ung
    Døme
    • han er for grøn til denne stillinga;
    • i min grøne ungdom
  5. med mål om å verne om natur og klima;
    miljøvenleg
    Døme
    • grøne politikarar;
    • grøne verdiar;
    • satse på grøne arbeidsplassar

Faste uttrykk

  • ergre seg grøn
    ergre seg fælt
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • grøn av misunning
    svært misunneleg
  • grøn bølgje
    • samordna lysregulering slik at ein får grønt lys (1) i fleire kryss på rad
    • politisk straumdrag som legg vekt på grøn (5) politikk
  • grøn energi
  • grøn lunge
    grøntområde
    • folk treng grøne lunger å gå tur i
  • grøn mann
    lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
    • kome seg over vegen medan det er grøn mann
  • grøn revolusjon
    • det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
      • den grøne revolusjonen i Asia
    • gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning;
      grønt skifte
      • byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • i det grøne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode

konditor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin , av condire ‘sylte’

Tyding og bruk

yrkesutøvar med fagopplæring i å lage finare kaker, konfekt og andre søtsaker

julemat, jolemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat som det er tradisjon for å ete i jula
Døme
  • julemat som ribbe, pinnekjøt og lutefisk;
  • heimelaga lammerull, sylte og annan julemat

grisesylte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sylteglas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

glas (4) med sylte (1, 2) eller til sylting

sylte 2

sylta

verb

Opphav

frå lågtysk, eller nederlandsk; samanheng med salt (1

Tyding og bruk

  1. leggje ned ei matvare i sukker(løysning), eddik, salt(lake) og/eller anna konserveringsmiddel;
    Døme
    • sylte agurkar;
    • sylte plommer, pærer
    • i perfektum partisipp:
      • sylta bær
  2. dyngje, hauge ned
    Døme
    • vere sylta ned i arbeid, gjeld

sylte 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med sylte (2

Tyding og bruk

  1. kokt, pressa kjøt av grisehovud, sideflesk m.m. som er lagt lagvis, tilsett krydder og lagt i lake

sylteflesk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flesk til å lage sylte (1, 1) av;

sylta

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av sylte (2

Tyding og bruk

sterkt forkjølt
Døme
  • vere heilt sylta

sylting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk