Nynorskordboka
sylte 2
sylta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å syltaå sylte | syltar | sylta | har sylta | sylt!sylta!sylte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sylta + substantiv | sylta + substantiv | den/det sylta + substantiv | sylta + substantiv | syltande |
Opphav
frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med salt (1Tyding og bruk
- leggje ned ei matvare i til dømes sukkerlake, saltlake eller eddik for å konservere (2) henne
Døme
- sylte agurkar;
- sylte plommer
- brukt som adjektiv:
- sylta grønsaker
- koke frukt eller bær saman med søting til syltetøy
Døme
- vi bruker anten å safte eller sylte solbæra
- i overført tyding: dyngje ned
Døme
- eg er heilt sylta ned i arbeid