Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
stuke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
egentlig
‘være stiv’,
beslektet
med
stokk
Betydning og bruk
presse sammen metallstykke ved støting
eller
klemming
Eksempel
stuke
en bolt
;
stuke
en hjulring
–
presse sammen om felgen
Artikkelside
stue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
gjøre butt, flat
Eksempel
bilen ble
stuet
sammen ved kollisjonen
forstue
(
2
II)
Eksempel
stue
beinet sitt
Artikkelside
forstue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
skade et ledd slik at leddflatene forskyves
;
stue
(
3
III
, 2)
,
vrikke
(2)
Eksempel
forstue
ankelen
brukt som adjektiv
en forstuet ankel
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
stuke
1
I
stuka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eigenleg
‘vere stiv’
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
klemme i hop med støytar mot enden
Døme
stuke ein bolt
Artikkelside
stue
3
III
,
stuve
2
II
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere butt, flat
bilane vart stua saman i kollisjonen
forstue
(
2
II)
stue
foten sin
Artikkelside
stauke
stauka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
stappe
(
2
II)
,
støyte
Døme
stauke poteter
;
stauke i grauten
gå tungt, stabbande og slapt
hakke, stotre når ein taler
eller
les
Døme
stauke og lese
Faste uttrykk
stauke imot
gjere motstand
Artikkelside
forstue
2
II
,
forstuve
forstua, forstuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet samanheng med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg
;
stue
(
3
III)
,
vrikke
Døme
forstue
okla, handa
brukt som adjektiv
to forstua fingrar
Artikkelside