Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
159 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

vilje av stål

Betydning og bruk

sterk vilje;
Se: stål
Eksempel
  • en gutt med vilje av stål;
  • hun har vilje av stål
Artikkelside

valse 2

verb

Opphav

fra tysk av samme opprinnelse som I vals

Betydning og bruk

  1. bearbeide, behandle med valse (1
    Eksempel
    • valse jern;
    • valse ut stål til plater;
    • valse en plen, vei
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • valse over/ned
    meie ned;
    overkjøre fullstendig;
    beseire
    • de valset over motstanderlaget;
    • hun valset ned argumentene deres
Artikkelside

stålfjær, stålfjør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • spent som en stålfjær
    stivnet (av redsel eller spenning)
    • hunden ventet, spent som en stålfjær, på klarsignal fra eieren
Artikkelside

stål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stag

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan smi (1)
    Eksempel
    • rustfritt stål;
    • en økseegg er av stål;
    • bærebjelker av stål
  2. del av gjenstand eller redskap av stål (2, 1);
    jamfør skøytestål
  3. penger, gryn (4)

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • en gutt med vilje av stål;
    • hun har vilje av stål
Artikkelside

stridshanske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: hanske av stål eller solid lær som ble brukt i strid

Faste uttrykk

  • kaste stridshansken
    utfordre til kamp
Artikkelside

skrustikke, skruestikke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

redskap av stål til å skru fast et arbeidsstykke i

Faste uttrykk

  • som i en skrustikke
    helt fast
    • han holdt henne som i en skruestikke
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
    • etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver;
    • ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

  1. som lett gir etter for trykk;
    motsatt hard (1)
    Eksempel
    • mykt smør;
    • mykt skinn;
    • jeg sover helst på en myk madrass
    • brukt som adverb:
      • sitte mykt i den nye stolen
  2. Eksempel
    • få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppet mykt
  3. ledig, smidig;
    motsatt stiv (1)
    Eksempel
    • en myk gren;
    • være myk i kroppen
  4. ettergivende, føyelig;
    ydmyk;
    veik
    Eksempel
    • gjøre seg myk;
    • få noen til å bli myk;
    • bli myk som voks
  5. som gjelder følelser og livskvalitet;
    som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
    Eksempel
    • myke verdier

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • myk mann
    mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
  • myke trafikanter
    fotgjengere og syklister
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
Artikkelside

fjær, fjør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fjǫðr; betydning 2 av tysk Feder

Betydning og bruk

  1. hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
    Eksempel
    • fugleunger som får fjær;
    • være lett som en fjær
  2. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Eksempel
    • fjærene i madrassen;
    • han satt spent som en fjær
  3. kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;
    jamfør not (2
    Eksempel
    • gulvbord med not og fjær

Faste uttrykk

  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig
  • lånte fjær
    prestasjoner, ideer eller lignende som andre står bak
Artikkelside

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Betydning og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som bærer et gulv og/eller tjener som feste for et tak
    Eksempel
    • bærende bjelke;
    • bjelkene som bærer gulvet og taket
  2. skurlast (1) med (tilnærmet) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store
Artikkelside

Nynorskordboka 79 oppslagsord

stålfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spent som ei stålfjør
    stivna (av redsel eller spenning)
    • han sat spent som ei stålfjør og lytta
Artikkelside

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, opphavleg ‘noko stivt og hardt’; samanheng med stag

Tyding og bruk

  1. samnemning for jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • rustfritt stål;
    • ei øksegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
  2. del av gjenstand eller reiskap av stål (2, 1);
    jamfør skeisestål
    Døme
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. pengar, gryn (5)

Faste uttrykk

  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • mjukt stål
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • ein gut med vilje av stål;
    • ho har vilje av stål
Artikkelside

stridshanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: hanske av stål eller solid lêr som vart brukt i strid

Faste uttrykk

  • kaste stridshansken
    yppe til strid
Artikkelside

skruestikke, skrustikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i

Faste uttrykk

  • som i ei skruestikke
    heilt fast
    • ho satt fast som i ei skruestikke
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
Artikkelside

herde 2

herda

verb

Opphav

norrønt herða; av hard

Tyding og bruk

  1. gjere hard eller hardere
    Døme
    • herde stål
  2. gjere hardfør eller motstandsfør
    Døme
    • herde kroppen;
    • herde seg i motgang
  3. våge seg til, få seg til, halde ut;
    gidde, tole
    Døme
    • eg herder ikkje å ta i det;
    • eg herder meg ikkje ut i slikt vêr

Faste uttrykk

  • herde på
    drive på, henge i
    • la oss herde på ei stund til
Artikkelside

fjør

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫðr; tyding 2 av tysk Feder

Tyding og bruk

  1. kvar av dei greinete, lette utvokstrane som dekkjer kroppen på ein fugl
    Døme
    • fugleungane held på og får fjører;
    • lett som ei fjør;
    • slåst så fjørene fyk
  2. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Døme
    • fjørene i madrassen;
    • ho spratt opp som ei fjør
  3. kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne på anna fjøl;
    jamfør not (2
    Døme
    • golvplankane har fjør og not

Faste uttrykk

  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ei fjør som blir til fem høns
    noko lite som blir overdrive umåteleg
  • lånte fjører
    prestasjonar, idear eller liknande som andre står bak
Artikkelside

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Tyding og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som ber eit golv og/eller som tener som feste for ein himling
    Døme
    • berande bjelke;
    • bjelkane under golvet, taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærma) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige
    (frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv
Artikkelside

visp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med visk

Tyding og bruk

  1. kjøkenreiskap (av kvister, ståltråd, plast eller liknande) til å vispe med
  2. i musikk: reiskap av tynne stål- eller plastspiler i vifteform, brukt på skarptromme og cymbal (1)
Artikkelside
Side 1 av 8